tirsdag, oktober 24, 2006

Jælpes Mæj!

Da Håvard var fire måneder gammel, datt jeg ned trappa på Tverdal med ham på armen. Det var en opplevelse av de verre, for å si det sånn. De sekundene det tok fra vi datt til han begynte å skrike, tror jeg er noen av de verste jeg har gjennomlevd, og jeg husker jeg var fysisk kvalm av redsel den gangen. Håvard og Kjersti ble henta med sykebil og kjørt til St. Olavs hospital i Trondhjem hvor de ble møtt av et traumeteam og full pakke.

Hvorfor fortelle om dette nå? Jo - for da storbagasjen kom i forrige uke datt Håvard ned og slo hull i hodet. Et par dager etterpå datt han ned igjen og slo et hull i hodet igjen - denne gangen på andre siden av hodet.

I dag kom han ut akkurat i det jeg "felte" en bjelke - og han tok i mot den med hodet. Den ca 2 meter lange bjelken (6"x6") traff midt i bakhue hans og slo ham i bakken så han slo ansiktet sitt, begynte å blø neseblod og beit seg i leppa. Sløv og blek ble'n også. Dermed kom den samme kvalme grusomme følelsen tilbake.

Heldigvis har vi to norske leger her i Mongolia - og heldigvis var den ene av dem her i Darkhan akkurat da dette hendte, så Håvard har fått full oppfølging. Det ser ut som om det tross alt har gått bra. Men som dere forstår - vi trenger MASSE forbønn!


Vær med å be om at dette hodet må få slippe flere bulker - den siste uka har det fått tre...

Gjermund

6 kommentarer:

Elisabeth og Jostein Sæth sa...

Oioioi. Stakkar Håvard. Noen er visst uheldigere enn andre. Håper at det går bra med ham og at han kommer seg fort. Ja, vi skal fortsette å be for dere, og spesielt for den lille "ulykkesfuglen". Takk for at dere holder oss så godt oppdatert gjennom bloggen. Vi må ringes på skype en dag dere har tid...

Vi har tilogmed kamera.. dere også?

Andreas sa...

Vi ber for dere!

Gjermund sa...

Sorry Jostein og Elisabeth - vi har ikke kamera - vi har knapt nok linje til å ringe med, men det går. Vi vil gjerne snakke med dere! Men det er noe med tidsforskjell har jeg hørt, selv om jeg ikke vet helt hva det er...
Gjermund

Anonym sa...

Stakkars lillegutt... Håvard er en hard negl, tror jeg :) Håper det går bra med han!

Anonym sa...

Å hjælpes me, det skal ikke være farefritt å være Håvard! Takk, Kjære Far, for at du holder Håvard, Sondre, Ola, Ragnhild, Kjersti og Gjermund i dine hender. Og takk, Kjersti og Gjermund, for at dere holder oss oppdatert gjennom både blogg og mail. Det er et av dagens høydepunkt når det er noe nytt å lese fra livene deres i Mongolia:)

Keep shining, keep writing, keep praying, keep living.

De hjerteligste hilsner fra Siri

Anonym sa...

Koselig å lese hvordan dere har det :)
Vurderer å sende hjelm til Håvard.
Her har det kommet masse snø.
Klem fra Ragnhild Hoseth