Språkstudent og stall

Nå har jeg vært språkstudent i 14 dager - eller, det ble vel egtentlig bare 13... Men jeg har reparert et hundehus da! Og fått en mongolsk mann her til å berede grunnen for et lite bygg borti hjørnet av hasja'n vår. Har tenkt å bygge stall med fôrlager. blir vel ca 25 - 30 kvadratmeter vil jeg tro...
Han der mongolske karen er forresten noe av det fantastiske jeg har sett. Han kommer ganske tidlig om morgenen og holder på hele dagen - uten mat. Når jeg tilbyr ham noe å spise vil han ikke ha. Og for et driv! Han kunne drevet det langt tror jeg, om han bare fikk muligheten.

Ellers har vi fått storbagasjen vår. Og det var bra, for akkurat da den var ferdig lessa av utenfor her, datt Håvard ned og slo hull i hodet av bare glede. Dermed var det bare å pakke opp esken med medisinskrinet, som selvfølgelig kom med storbagasjen. God timing kan du si. Godt var det og at vi har Jorunn blant oss her, for ho trådde til å lappa'n sammen igjen. Litt mindre hår fikk'n jo, men til gjengjeld fikk han en diger plasterlapp i hue. Neste dag datt'n ned å slo et høl til på andre sida av hodet, så nå har'n nesten ikke hår baki der, men to plasterlapper.

Å kjøre bil i Mongolia er noe for seg selv. Her finnes ikke veier uten hull, og det kan være til dels store hull der det er hull - altså i veien. I dag fulgte vi forresten et par hjulspor utover steppene bak her, men de slutta plutselig i ei grøft, så vi angra oss - i tide.

Nå som storbagasjen har kommet, vil det etter hvert bli mulig å legge ut bilder igjen. Så soon - very soon (innen en måned betyr det her.)

Fortsatt takknemlig for alle som ber for oss. Og hvis det er noen som lurer på om det hadde vært mulig å gjøre noe godt for oss, så er det bare å sende litt salt lakris. Hva med en pakke IFA for eksempel...? Og Mamma; du må aldri mer sende et så kjedelig brev helt til Mongolia uten å legge en liten hilsen eller noe oppi! Det var bare en flyttemelding! Glad i deg!

Gjermund