tirsdag, desember 19, 2006

Takk

Hei dere. Skjønner det er mange som har lest at vi har det litt tungt her nede. Har fått to fantastisk oppmuntrende mailer, og mange hilsner med beskjed om at dere husker oss i bønn. Takk skal dere ha! Det er til stor hjelp for oss å vite at dere hjemme er med oss bønn, for her kan det av og til bli så mye at man har tendensen til å synes litt synd på seg selv, og da blir bønn fort mer en plikt enn en glede og et tilfluktssted - vi er nå engang bare mennesker. Også håper jeg ikke hjemmeledelsen velger å sende oss hjem fordi jeg er såpass ærlig på nett.

Nå ser det ut til at ting skal snu litt. Jeg håper det, for energinivået er lik flatt på bunnen. Heldigvis ser det ut til at Kjersti, Ragnhild, Ola og Håvard (de to siste fikk seg en ny runde med sykdom) ikke er angrepet på samme vis som Sondre var. Det er takkegrunn!

Vi hørte forøvrig av noen amerikanske kolleger at deres minste jente (på alder med Sondre) slet med samme symptomer som Sondre fra August til November! Så vi vil la bønnebegjæret bli stående - vær så snill og fortsette å be for oss - det ser ut som om god helse på ingen måte er noen selvfølge her nede. Kan i samme åndedrag legge frem for dere også Jorunn Ranøien (som vi reiste sammen med) og Silje Ødegård (som reiste i begynnelsen av August) - begge sliter visst på hver sin kant - god helse er definitivt ingen selvfølge her i Mongolia.

Til vår store glede har Sondre igjen begynt å vise seg som "vår" Sondre. I dag våknet han i sjutida og ville ha mat - to skiver med blåbærsyltetøy før han stupte i seng og sov en drøy time til... Joda - formen er visst bedre!


Smilet er tilbake på plass - og matbehovet minst like stort som før!

Gjermund

5 kommentarer:

Anonym sa...

godt å lese at det går bedre med dere. og for min del, så er det lite å snakke om i forhold til dere. Men forbønn er alltid bra :) ser dere om litt!

Anonym sa...

Tror nok det skal litt mer til enn ærlighet på bloggen din for at dere blir sendt hjem :) Synes det er bra at du tør å vise den siden ved livet deres i Mongolia også!

Godt å høre at minstemann vil ha brødskive med blåbærsyltetøy! Det er bra på to måter; matlyst er bra, og blåbær er bra (stoppende....).

Jaja.. Livet er en dans på Roser! Masse fine torner å tråkke på.. :)

Anonym sa...

Godt å høyre at ting virkar litt bedre! Vi ber for dokke vi også.

Håper at formen er heilt tilbake til julefeiringen. Vi tenkjer på dokke og savnar dokke!!!!!!

KLem Elisabeth og Jostein

Anonym sa...

dere skulle bare visst hvor gjærne jeg ville vært hos dere! Ber og ber for dere og kjenner at Gud er nær OG hører!Kunne jeg, hadde jeg vært der og lagd jul for dere, men jeg har jo ikke pass engang! Bak skyen er himlen ALLTID blå, samme hvor vanskelig det er og tro! VI er så absolutt bare mennesker, men heldigvis IKKE overlatt til oss sjøl. God bedring og godt mot!

Anonym sa...

Hei Kjersti og Gjermund!

Endelig et livstegn fra oss i Skjervgrenda! Det har vært hektisk og mye å stå i for oss, så det er en grunn (fint å ha noe å skylde på....) for at vi ikke har gitt så mye lyd fra oss. Men vi er da innom og leser bloggen fra tid til annen.

Å skifte kultur ER INGEN SPØK!!! Det vet vi en god del om. I hvertfall noen av oss...:-) Jeg skal ikke uttale meg så mye på egne vegne, annet enn at jeg såvidt har prøvd det i en kortere periode (3 mndr.), og fikk smake på hvordan det kan være. Shelly har erfart det mye mer på kroppen hvor utfordrende det kan være. Dere har i tillegg utfordringen med vesentlig dårligere standard på helsestell etc. Men etterhvert vil det begynne å gå bedre for dere!

Mitt råd til dere når det gjelder kultursjokkbiten(ut fra min bitte lille erfaring) er at dere prøver å tenke som de som bor i landet dere er kommet til. "Glem" norsk tenkemåte, og prøv å tenk som en mongoler, og forstå kulturen utfra deres ståsted. Og prøv å ikke sammenligne kulturene for mye (av typen "i Norge gjør vi det sånn, og det er mye bedre...")

Paulus skriver i 1. Kor 9,20 noe om å tilpasse seg i evangeliseringsøyemed:

"For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven."

Les gjerne de neste versene også.

Ellers må jeg nevne at det er fint å se at dere har beholdt humoren. Det er slett ikke verst!

Vi vil fortsatt huske på dere i bønn!

Shelly, Erling, Carl Sivert, Sara Isabel og Martha Angelica