Nytt siden sist

Ja - da var det vel en stund siden det kom noe nytt fra denne kanten? Ikke så rart det, siden det nesten har vært umulig å få tak i internettkort! Og da vi først fikk tak i, brukte vi fem minutter mellom hver side på nettet, så ethvert forsøk på å oppdatere denne bloggen ble en grusefull øvelse i venting - før skjermen til slutt viste "ERROR".

Men nå ser det ut til å gå bedre. Vi har fått litt mer snø her, så før den blåste vekk igjen, var det opptil 3 cm i fonnene. Da gikk vi på ski.


Det likte de godt - alle fire. Ja for Sondre står ikke tilbake for de andre tre, må dere tro!


Nei, som i alle andre ting trår han til for fullt og gir alt.



Så kommer det en virkelig gladmelding: Dere husker Bajraa? Han som har hjelpa oss å snekra stallen vår? Lenge var det usikkert om han kom til å bli bra og hva det i det hele tatt var som feilet ham - han var veldig syk og holdt en stund på å forblø fra innsiden. Nå ser det ut som om legene har funnet ut hva som feiler ham og at de har begynt på en behandling som virker! Jeg tror han er en av de få heldige i Mongolia som har opplevd å få hjelp i Mongolia! Vi er veldig takknemlige for alle som har vært med å be for ham, og håper at dere vil fortsette å be for ham at han må bli helt frisk. Han har kommet tilbake til Darkhan og har til og med vært på besøk hos oss.


Bajraa sitter helt til venstre på bildet, de andre er familie og venner som er å hjelper ham med praktiske ting mens han er syk.


Så har vi lært oss et nytt spill av noen mongolske jenter som kommer på besøk av og til (veldig moro og trivelig at noen begynner å komme på besøk - det har vært et savn). Vi kasta terning med ankelbein fra sau, og knipsa hester og sauer, geiter og kameler alt etter som de landa på bordet. Hørtes sikkert rart ut, men det var moro. Det heter forøvrig noe sånt som "Sjaggaa" omtrent... Det betyr da selvfølgelig "ankelbein".

For øvrig kan jeg melde at vi har hatt trivelig besøk fra nordmenn, mongolere, amerikanere og sør-afrikanere den siste tiden. Føler oss velsignet på grunn av at vi nå begynner å kjenne noen mennesker rundt oss litt, og at vi får til å kommunisere litt med mongolere dersom de kan litt engelsk - alt går når det er mulig å fylle inn hull og mangler i et språk med gloser og uttrykk fra et annet. Dessuten har Ragnhild blitt kasta av hesteryggen, og jeg tror den lille hunden vår endelig har blitt stedbunden... Det med hesten og Ragnhild var ikke så veldig farlig altså - måtte liksom si det for å skremme et par bestemødre...

Gjermund