På engelsk!

Jeg må nesten skrive en liten oppmuntring til meg selv om hvor trygg jeg har blitt på min mangelfullt utviklede engelsk. I kveld for eksempel var vi hos et amerikansk vennepar av oss og spilte "settlers" - all forklaring, kort, strategi og reglement ble oversatt fra norsk til engelsk! Og jeg må tydeligvis ha gjort en god jobb, for det var den amerikanske fruen som vant... (Kjersti var også med å forklare, men for ikke å gjøre noe galt, skriver jeg i "jeg"-form...)

Det er så godt å føle at jeg har uttelling for de fem ukene i Brighton. Det er nesten som å treffe nordmenn nå, dersom det dukker opp noen som snakker engelsk nogenlunde brukbart. For uansett hvor mange ord jeg mangler på engelsk, så får jeg til å vitse, le, la meg engasjere, bli følelsesmessig berørt og avbryte andre på engelsk.

I motsetning til hva jeg får til på mongolsk.

På mongolsk kan jeg stort sett bare si "Vær snill å si det en gang til!", "unnskyld, jeg forsto ikke" og ... ja - hva mer kan jeg egentlig si på mongolsk mon tro? "Tomt", "ikke her", "har ikke" eller lignende kanskje - det er nemlig ett ord for disse siste tinga. Det tar på å sitte som et spørsmålstegn hele dagen skal jeg si! Lærer'n står der så tålmodig han, og smiler og venter til jeg får stamma fram et svar som tar så lang tid at han har glemt hva jeg starta med når jeg driver å slutter - enda jeg bare fortalte at jeg var på markedet i går. Eller følelsen av å være totalt idiot når han forteller en vits å holder på å le seg ihjel, og jeg sitter der som en murstein og venter på poenget... Eller når man forsiktig åpner munnen i en taxi å forsøker å si ett eller annet - hvorpå samtlige medpassasjerer stirrer meg i hjel med de største spørrende øynene jeg noen gang har sett. Eller når man plutselig befinner seg på dypt vann i et tema om begravelser - egentlig så var samtalemnet oversettelser! Det er ikke greit, nei.

Lurer på om det ikke hadde vært mer kostnadseffektivt å lære mongolerne norsk jeg gitt - på engelsk.

Gjermund