Spising av tarmer og skruer....

I dag har jeg og Sondre prøvd oss på hver vår nye "mat"-rett!Og vi håper virkelig det ble siste gang for Sondre iallfall....

Sondre fant nemlig pappas lille verktøyskrin som lå framme etter montering av et skap. Der var det noen skruer og muttere som han tømte utover, og Gjermund rakk ikke å plukke opp alt før han hadde putta en skrue eller mutter i munnen. Gjermund prøvde selvsagt å tvinge ham til å gape opp så han skulle få den ut, men da beit han pappa'n sin i finger'n og svelgja ned!

Feltlegen tok heldigvis det hele med stor ro, og mente at det ville ordne seg på naturlig vis i løpet av et par-tre dager. Fiberrik kost og mye vann får visst fart på sakene! (Og jeg ber for ham...)

Jeg har spist noe som iallfall er litt mer fordøyelig.... Jeg var en tur borti kirka i kveld. Der bor det en vaktfamilie, og de hadde kokt sauetarmer + diverse som de gjerne ville jeg skulle smake. Jeg visste ikke helt hva det var først, men de andre, t.o.m. noen barn spiste, så jeg spiste jeg! De lo jo litt da, og forklarte at det var sauetarmer! Og så lurte de på om det var godt, og da jeg sa "ja" fikk jeg mer. Det var ikke fælt, heller ikke favorittmat! Det var litt seigt og vanskelig å tygge, og smakte litt som innmat + noe annet. Jeg har følt meg litt rar i magen etterpå. Det har gått over nå, så det går vel bra. Men jeg lurer på hva jeg egenlig har spist. Er det tolvfingertarm, tynntarm eller ....? Og hva var egentlig innholdet?

Men etter jeg så at barna i kirka gikk og koste seg med forskjellig "mageingredienser" vet jeg iallfall at man kan venne seg til alt! Og for våre kresne barn blir det ingen kjære mor lenger! (Men de skal slippe å spise sånn mat, da...)

Kjersti