Vaner

Nå har ting begynt å bli vane. Jeg sliter mange ganger for å finne "noe" å skrive om - alt er jo bare sånn som det pleier å være. Men så leste jeg Kjersti's innlegg, og da skjønner jeg jo at det ikke er så "vanlig" likevel...

- I dag har jeg for eksempel tenkt å kjøpe den hesten vi har ønska oss så lenge - dersom han mongolen som skal selge den holder avtalen...
- I går var jeg og de to største guttene på "Hvit måned fest" - ikledd mongolske klær (til manges store fornøyelse)...
- Mine beste venner her forstår ikke ett eneste ord på norsk - all kommunikasjon foregår på engelsk - eller til og med mongolsk når engelsken ikke strekker til.
- Det er ikke så rent sjelden jeg forstår mer enn jeg skulle gjort når folk snakker sammen (om meg), likevel forstår jeg ikke mer enn en brøkdel av det som foregår rundt meg. Like a baby!
- Jeg tenker ikke lenger over at taxi'ene ser (og høres) ut som om de skal ramle sammen når som helst (det er faktisk lenge siden jeg så et vrak som var en taxi - slik jeg så i starten - selv om det er akkurat de samme bilene som kjører rundt nå som da!)
- Å drikke te uten sukker, spise kjøtt uten tilbehør, drikke melkete osv er ikke lenger bare en kurositet - jeg vet at jeg foretrekker hjemmelaget håsjårr fremfor de som lages i cafèene på markedet, jeg vet at melkete med litt mer salt og melk enn det du får i "poseteen" gjør seg og jeg vet hvilken pølsetype jeg foretrekker fremfor de andre...

Sånn tror jeg at jeg kunne ramsa opp både det ene og det andre - fulle folk for eksempel, de er liksom ikke like fulle lenger - om det går an å si det sånn. Det er ikke det at jeg ikke synes synd på dem eller skulle ønske det gikk an å hjelpe uten å bli "spist", men de er så mange - så "vanlige"...

Ungene ser i grunnen ut til å ha det litt på samme måten. Det er ikke "rart" eller spennende å være her lenger - bare vanlig. At hushjelpene bare snakker mongolsk med dem - ja, det er visst bare sånn det er. Så dermed kan vi vel bare sette i gang å fundere på hva som er forandret - oss eller andre ting.


Det er helt vanlig at ungene kler seg ut også - og det er helt vanlig at minstemann har noe å klage på i forhold til de som er litt større, da senkes øyenbrynene mens underleppa siger...

Gjermund