Velsignelser

I dag er det akkurat 5 måneder siden vi reiste fra Norge for å bosette oss i Mongolia for de kommende fire åra. Den gangen var vi veldig spendte på hva som kom til å skje, og på forhånd var vi veldig opptatt av å ha "bønnestøtte" som vi kaller det, hjemmefra.

Det er moro å se tilbake på disse fem månedene, og konkludere med at det har gått bra. Og vi har gang på gang opplevd at bønnestøtte, det har vi - og vi tror det hjelper! Vi har unngått de store feilene som det er lett å gjøre når man kommer som gjest til et fremmed land. Vi kommer sikkert til å gjøre noen av dem siden, det er ikke det jeg mener, men slike ting går det ikke an å ta på forskudd - tabber telles i etterkant. Og til nå vil jeg si at vi føler oss bevart fra å gjøre de store gale tingene.

Så er det alle de ulike situasjonene som vi kunne valgt anderledes i, eller handlet anderledes. Noen ganger handlet vi bevisst, men i villrede, andre ganger var vi ikke engang bevisst at vi hadde handlet eller valgt. Men likevel ser det ut til at vi har hatt hjelp. Det er mye slit og krevende tankearbeid som er unngått ved dette.

Så er det følelsene i forbindelse med å være "dårlige" misjonærer... De har stadig lyst til å ta overhånd - likevel har vi fått bli bevart i troen på at det er Gud Herren selv som skal gjøre arbeidet i Mongolia, men at Han ønsket at vi skulle reise for å gjøre det HAN vil at vi skal gjøre - i Hans tid. Så vi forbereder oss, og venter. Kanskje bruker Han oss på ulike vis selv når vi "bare" venter også? Det ber vi om at Han må gjøre, vil dere som gir oss bønnestøtte være med å be om det samme?

Gjermund