Bistand

I utgangspunktet er vi i Mongolia som kristne bistandsarbeidere. Det vil si at vi skal prøve å gjøre det beste vi kan i forbindelse med utviklingsarbeid i et forsøk på å hjelpe det mongolske folk til et bedre liv med bedre velferd. Men fordi vi er kristne, ligger det hele tiden under et ønske om å fortelle om det vi tror på, og få dele med andre det beste vi vet om - nemlig budskapet om at vi ved å tro på Jesus Kristus kan få samfunn med Gud vår far og alles skaper.

Så hender det av og til, at vi i vår overflod finner en liten anledning til å dele med dem som har ingenting. Men det er en utfordring fordi vi lett kan føle oss utnyttet og verdsatt kun på grunn av våre penger (ikke lett å være så rik at man har råd til å "føle" noe...)

Da er det godt når man gir uten å vite det! I går skjedde det to ganger... Jeg hadde nemlig kastet en kjele (som var innpakket i en pose) og som mest sannsynlig kom "søppelplukkeren" vår til gode... (en mann som stadig kommer innom for å lete gjennom søpla vår om det er noe han kan bruke...) Det andre som skjedde var at jeg endelig fikk rota meg til å kjøpe en ny telefon til Kjersti, for hennes har skrangla lenge før den for en stund siden tok helt kvelden. Vår venn Bayraa har imidlertid lenge ønsket seg en ny telefon (men har da ingen penger) så han ble veldig fornøyd da han fikk Kjerstis gamle - i tilfellet den kunne repareres - og den virket uten problemer! Vi ser det som en Guds inngripen - for den telefonen var død!

For oss ble det ergelige til noe festelig i forhold til kjelen, og den nye telefonen til Kjersti ble plutselig ekstra billig ved at Bayraa fikk den gamle - og at den virket. Sånn kan det gå når Herren driver med bistand!

Gjermund