Mødregruppe!

I dag har jeg vært med på noe morsomt! Endelig noe ”misjonært,” som Rita kalte det! Jeg og Rita har vært med på mødregruppe i kirka. De har starta med mødregruppe 1 gang i mnd i kirka, i dag var det første gangen. Stort sett klarer kirka her seg selv og det har ikke virka som de har trengt oss norske noe særlig, noe som både har vært litt skuffende og litt godt (etter som jeg og Gjermund har nok med å studere språket). Bare noe spilling og pianoundervisning har jeg gjort tidligere. Men nå har de spurt oss norske damene her om vi vil være med i mødregruppa og lære bort noen kaker, julekaker osv.! Og det kan vi jo selv om vi ikke kan språket fullt ut enda!

Så i dag skulle vi lære vi dem å lage sjokoladekake! I går øvde jeg meg samtidig som jeg lærte det bort til ei 13 år gammel jente som var hos oss. (Det er forresten så koselig med tenåringer, de er så livlige, de lærer så fort og de er så lette å prate med! Hun var som mongolske jenter flest; nesten med en gang hun kom inn begynte hun å hjelpe til! Jeg er ikke kjent for å være en ryddig person, akkurat, så hos oss er det sjelden strigla. Ikke i går heller, men hun rydda og vaska opp i full fart! Det kan mongolske jenter/damer! Det gjør de fra de er små.)

Mødregruppa i dag skulle begynne klokka ett i kirka, men de eneste som var der klokka ett var kirkevakt-dama, Zolzaya som skulle lede samlinga, Rita og jeg. Zolzaya var litt redd at folk ikke skulle komme, men etter hvert kom de, og etter 25 minutter starta vi, 11 stk ble vi til sammen, damer fra 22-60 år. De var engasjert og skrev ned alt om kaka, diskuterte hvor og hvordan de kunne få tak i ingredienser! Veldig moro! Mens kaka stekte underviste Zolzaya om barneoppdragelse i en kristen familie, og etterpå var det samtale om temaet. De skrev masse da også. Noen delte litt erfaringer og noen delte gode råd. Jeg ble litt paff da jeg plutselig fikk et direkte spørsmål om hva jeg synes om å gi barna ris….! De vet jo at vi norske ikke synes noe om det!

Det var veldig fint å være en del av dette kvinnefelleskapet, og nå forstår jeg nesten halvparten av det som blir sagt, så jeg er litt mer med! Og det er veldig godt å bli med på noe som ikke krever mer tid og energi enn det jeg har.

Ellers har vi det bra, bortsett fra langdryge forkjølelser og at vi er bekymra for hesten vår. Etter at det begynte å bli å bli kaldt har han blitt syk, og i dag var det en pensjonert nomade som var her og så på ham. Han har visst vondt i hoftene og kommer visst ikke til å bli bra igjen (kanskje noe giktlignende), så vi må slakte han så fort som mulig. Barna er selvsagt lei seg for det, og må nok en gang oppleve at dyra har korte liv.

De bildene jeg skulle legge ut må visst vente til i morgen (til Gjermund er våken!!!!)

Kjersti