Her i Darkhan har det vært ganske stille i helga. Vi har vært på en liten topptur i dag, det er nesten det eneste som har skjedd. Mange tror vel at det er så eksotisk og spennende å leve slik i et fjernt utland, men for oss som bor her er det verken fjernt, spennende eller eksotisk. Akkurat nå for tiden er det heller litt sølete, tørt - slik at man bestandig får støt når man tar på noe av metall - og kjedelig. For hva skal man finne på i en by uten attraksjoner? Dersom det spilles teaterstykker, er det på en måte begrenset hvor mye man vil få ut av det når alt går på mongolsk. Kino finnes ikke, og internett er kjedelig når modemet sliter som drivkraft... Har en hest da, men det er begrenset hvor eksotisk den er også nå om dagen, mannevond og sta som den har blitt - og redd for alt. Til og med plastposer/søppel er den redd for, og hva er det rundt oss, annet enn det?
Så var det mennesker - det er jo noen av dem her da - men vi er liksom ikke så forferdelig flinke til å presse ungene ivei til ukjente folk som har liten plass. Og folk er ikke så lett å bli kjent med dersom man ikke forstår hva de sier - og ungene våre forstår ikke mongolsk. Dessuten har mongolere liten plass. Også har de roligere unger enn oss. Ofte har de færre unger enn oss også, så det er lettere å holde dem i ro, men på generelt grunnlag tror jeg det går an å si at mongolske unger sitter mer når de er innendørs enn våre gjør. Derfor tar vi dem ikke så gjerne med til mongolske familier ennå. (Vi var riktignok på besøk til en mongolsk familie i går, som vi nå er inne i en slik "bli venner med prosess", noe som forutsetter gjentatte besøk mellom familiene våre - og det gikk bra.)
Også er Kjersti sikker på at mange av dere norske har glemt oss, for hun ønsker seg så gjerne brev og slikt. Hun er inne på bloggen hver dag for å se om noen har lagt igjen en kommentar, eller bare for å telle antall "treff" på siden... Vi lurer litt på åssen det skal gå når vi reiser til Hovd - den byen er vel ikke akkurat kjent for å være mer sentralt plassert enn Darkhan...
11 kommentarer:
Dere er iallefall ikke glemt av meg! Men tunge tanker er velkjent, og løsner ikke akkurat på snakketøyet...Trenger ikke være norsk i Mongolia for å kjenne på litt av hvert....Ellers skulle det være brev fremme snart tror jeg!!
Jeg er inne på denne blogen hver dag for å se etter nytt, tenker mye på dere og SAVNER dere!!!!
Godklem til alle
Jeg har heller ikke glemt dere men jeg har ikke alltid så mye å si på hvert innlegg men jeg tror jeg har lest alle innleggene deres. Nesten iallefall... Et tips... Legg fram adr. deres igjen så blir vi minnet på den :))) Ikke lenge før juleposten må gå heller vettu :) Ha en super dag! Klem, Erstad
Halla. Skjønner at det er kjipt å bo såpass avsides. I UB har de ihvertfall noen bra restauranter og en bra kino. Men det er ganske kjedelig her i Norge også, av og til, selv om vi har mye å drive med og det går i ett.
Hvordan skal det gå når dere flytter vestover? Det positive da er jo at dere er nærmere Moskva... eller i hvert fall at dere blir flere misjonærer på samme ste(?)
Hold ut! Stillheten har sin sjarm! Nå er det snart jul...
Kommer forresten rett fra møtet nå. Traff opptil flere familiemedlemmer, snakket mest med Torstein som fortalte fra turen, og ikke minst fra flyreisen hjem i forrykende uvær. Spennende å høre, fikk lyst til å dra til Mongolia igjen...
ille bare minne om: "Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn(datter)? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg. Jes. 49, 15-16 og ellers hele kapitlet! Gud velsigne dere.
Hei Gjermund og Kjersti..
Jeg er ikke her så ofte, men i dag tittet jeg innom igjen, lurte på hvordan dere hadde det.. Er egentlig ikke overrasket over at det er så tungt. Dere er fiendens target # 1...
Han skjelver i buksene over folk som bryter nytt land. Jeg har i det siste fått øynene opp for at fiendens mål er å stjele gleden vår. Fordi "gleden i Herren er vår styrke". Han mister makt når vi er fylt med glede og livsmot, så han gjør alt han kan for å ta det fra oss.
Men Jesus er kilden til LIV: "Jeg er kommet for å gi liv, og liv i overflod" !!! :-)
Det er så viktig og flott det dere driver med! Herren ser dere. Han kjenner dere. Hvor dere sitter eller står, så vet Han det. Langt borte fra kjenner Han deres tanker og følelser. Deres sti og deres leie blir gransket av Herren. Han kjenner nøye deres veier. Ikke et ord på deres tunge, og se, Han kjenner det helt og fullt allerede.
Bakfra og forfra omgir Han dere og barna deres, Han har lagt Sin hånd på dere.
I himmelen og i dødsriket, selv ved havets ytterste grenser, der skal Hans hånd lede dere! Hans høyre hånd holder dere fast!
Om dere skulle si "mørket faller over oss", så skal natten likevel være lys rundt dere. For selv mørket er ikke mørkt for Herren, men natten lyser som dagen. Mørke eller lys gjør ingen forskjell.
Herren har store tanker for dere. Veldige er summen av dem...
(fritt etter salme 139)
Kjersti, vi glemmer dere ikke! Er flere ganger i uka og ser på bloggen. Er så artig å se bilder. I dag feirer vi 5 års dag! Frøydis fikk ridestøvler og er kjempestolt. Det ble ridestøvler på barnehagen i dag:) Dere er ikke glemt av andre som jeg treffer heller, det er ofte folk spør meg om hvordan det går med dere. Og Magnus sier at det er 14 elever i klassen hans, men ei er i mongolia. Tunge tanker kommer her også av og til, vi får lyst til å selge hele gården og flytte langt vekk.... Masse arbeid og dårlig økonomi... Men så kommer det fine dager da vi synes vi er kjempeheldige! Savner dere masse! Klæm fra Lene
Hei. Nå er jeg kommet til Diakonova igjen og har nå mulighert til å lese på bloggen. JEg løp nå for å se for jeg har ikke vært inne på bloggen siden vi dro til Spania. Vi har ikke snakket siden vi dro og kjenner jeg savner dere VELDIG. Håper likevel alt er vel med dere. Vi hadde ei fantastisk uke og ladet batteriene. Nå koser jeg meg med sjelesorg undervisning. Vi snakkes! Masse klemmer fra mor.
Så trivelige bilder og da griner jeg igjen.
Heia Mongolia :o)
Nei dokk e itj glømt... savne Dokk masse masse. Bli ofte trist når e tenke på at Dokk e SÅÅÅ langt unda, men sånn er d. Lys brenn fortsatt ofte, for spes. Håvard.
Tunge daga kommer enten en er her eller der, desverre. Men skjønne at Mongolia er et veldig stort land å være "alene" i. Itj akkurat verdens navle borti Tverdal da hell, men... Spille høy musikk e da når d "butte imot" å d hjelper faktisk :o)
Fikk se ridestøvlene til Frøydis i dag når e leverte Sander i bhg. Dæm va bare sååå fin.
Ellers alt vel her. Har en liten energisk opptur for tiden å d nytes. Nå ska mersom alt "fikses".
Masse masse klæmma.
Hei på dere!!
Dere er ikke glemt nei, tenker på dere ofte.
Er ofte inne på bloggen og leser om dere..
Gud velsigner dere
KLemmer Johanne
Jeg kjenner ingen av dere, men jeg synes det er veldig spennende å besøke bloggen deres likevel. Og det gjør jeg jevnlig. Dere gjør et fantastisk meningsfullt arbeid, og selv om stunder oppleves som tunge og triste så husk at det er mange som tenker på dere og ber for dere - også vi som ikke kjenner dere, men som kjenner arbeidet dere gjør. Dere er langt borte fra Norge, men dere er ikke alene. Vi er med dere i bønn.
Legg inn en kommentar