Fyllekjøring

Vi har vært på tur til Bulgan. Det er vestover i stedet for sørover, men like langt som til UB. Det er bedre vei da, heldigvis. I Bulgan har våre amerikanske venner sin tilholdsplass. Det er de som vi skrev om tidligere, som skulle ha en liten baby. Babyen har kommet - ei lita jente, og det er nok fordi mange ba for henne da hun ble født at hun lever. Hun kom nemlig i seteleie, og hadde navlestrengen tre ganger rundt halsen da hun kom - aldeles blå. Da hadde legen forsøkt å "stappe" henne inn igjen i over en time, mens mora hadde pressrier. De har visst ikke tenkt å føde flere unger her i Mongolia... Og det har ikke jeg heller!

Uansett - jeg lasta opp bil og henger på lørdagen, bilen med folk og utstyr, hengeren med høy - og la i vei mot Bulgan. Om dagen er det ikke lov til å bruke lys på bilene her, så det gikk helt fint at det ikke var noe tilkoblingspunkt på bilen for lysene på tilhengeren. Men da vi skulle hjem igjen, da skjønte jeg ganske snart at det hadde vært lurt å hatt strøm på den. Vi ble nemlig stoppet av en ivrig politi, som raskt fant ut at det var mulig å håve inn noen grunker på en stakkars lyssky nordmann - som kanskje til og med hadde kommet helt til Mongolia for å stjele denne hengeren, han hadde jo ikke vognkort for den heller!

Dermed ble det betalt 5000 tugrug i bot, og skrevet kvittering for 4000... Før man litt mindre glad og fornøyd kunne reise videre, i påvente av neste politipost. Og riktig nok, etter litt mer enn en times kjøring, var det bare å stoppe på nytt.

Glup som jeg er(?), viste jeg frem kvitteringen fra forrige bot med det samme, og forklarte at jeg allerede var klar over hva som var galt - og at jeg var blitt straffet for det. Noe som etterhvert førte til at jeg ble bedt om å komme ut av bilen og innfinne meg i ei lita bu ved siden av veien. Der ble vognkortet på bilen formet til ei trakt jeg måtte blåse i, og som dermed utgjorde en enkel form for alko-test. Det sto nemlig på kvitteringa mi at jeg var tatt for fyllekjøring! Da de forklarte det, lo jeg godt, og lurte på om det var vanlig at politiet i Mongolia skrev ut kvitteringer på bare 80% av beløpene de bøtela andre for, og at de i tillegg ikke skrev hva man egentlig hadde fått bot for, men fant på andre ting som kanskje kunne være mer innbringene? Da fikk sjefen i bua det litt travelt; "Han har små unger i bilen, skynd deg nå, så han kan reise videre," var beskjeden. Så spurte han om jeg kunne ta med ei av de to damene han oppvarta, hun kunne bare ta en av ungene på fanget, mente han. "Nei," sa jeg, "du også vet at alle skal ha på bilbelter. Da kan ikke to sitte i samme setet!" Det samtykket han forsåvidt ganske stilltiende i, før han ba den andre politibetjenten om å "få ut fingeren, få gitt meg papirene mine tilbake og få meg sendt av gårde - uten lys og uten bot.

Men det var bare en ting vi opplevde i helga altså. Vi brukte mesteparten av tiden sammen med våre amerikanske venner og deres fire barn - som forøvrig også må kunne kalles venner - i deres nye hus. Moro å kunne bruke så mye engelsk, for en som gjorde alt han kunne for å gjemme seg bort i engelsktimene så ingen lærer skulle se ham og dermed høre ham...


Det ser ut til at våre barn ikke har samme frykten for fremmede språk som faren deres har hatt. De så ut til og kose seg riktig så godt. Selv om de ikke forstod alt som ble sagt.


Vi var på en slags liten cafe eller sjappe eller hva man skal kalle det for å spise. Ikke så mange andre som fikk plass der inne samtidig med oss!

I Amerika har de mer av alt - er det ikke slik? Jul også tror jeg, og juletre. Det har visst allerede vært fremme i over en uke - noe som er rimelig lurt etter min mening. Hvorfor beholde treet etter jul? Handelsstanden har så alikevel brukt opp jula før jul likevel!

Gjermund