fredag, desember 07, 2007

Uttrykk

Jeg husker det var ei jente som sa "stakkars deg!" til meg da tannlegen hadde konstruert en tannregulering på meg. Da jeg lurte på hvorfor det var synd på meg, var svaret; "Du smiler jo så mye." Og sånn er det vel kanskje? Jeg tenker aldri over det selv, men jeg tenker på meg selv som en som trives - stort sett. Og mongolene sier ting som: "Det er ikke noe vanskelig å vite om du er her eller ikke - du ler jo så høyt - hele tiden!"

Jeg har ennå ikke klart å bestemme meg for om det skal oppfattes som et kompliment eller et "hint". Det er vel i tilfellet såpass direkte at det ikke kan være et hint. Som en digresjon går det jo an å nevne at spørsmål som: "Har alle nordmenn like stor nese som deg?" eller "Har alle nordmenn like stor kropp som deg?" havner i samme usikre kategori...

Det er ikke bestandig like lett å vite hvordan man skal reagere på alt man hører. Noen ganger er det en mengde følelser som kjemper om uttrykksrett i ansiktet: Sinne, oppgitthet, bekymring, skamfullhet, skuffelse og/eller latter.

I dag satt jeg forresten i en taxi sammen med en bedugget kar. Jeg lurer på om det er lov som NLM-utsending og si at det var forholdsvis moro? Jeg synes selvfølgelig det er forferdelig at han drikker og alt det der, men han var altså i så godt humør, og var så ivrig på å fortelle meg alt mulig at jeg ikke kunne noe annet enn å le av hele mitt hjerte da jeg endelig kom meg ut av den taxien - etter å ha ventet lenger på at han skulle komme seg ut av bilen etter å ha betalt, enn den tiden hele bilturen tok.

Det var en situasjon der ansiktet mitt sikkert så litt snedig ut. Mora mi og kona mi sier begge at det er lett å lese seg til hva jeg tenker/føler. Det er sikkert riktig. Og da vil jeg anta at den mannen kunne ha lest litt av hvert, om det ikke hadde vært for at han så i kryss.
Han begynte forøvrig å snakke om hvor langt han skulle reise, og at han hadde nok av gudebilder og bønnekjeder til å komme trygt frem og tilbake. Jeg spurte om han var redd jeg da - og sa at han burde lære litt om Jesus, så slipper han i hvertfall å være redd.

Gjermund

2 kommentarer:

Sonja sa...

Hmmm...skjønner at vi er søsken, ja...

Anonym sa...

Det står kanskje ikke i Guds ord at vi skal le hele tiden, men vi skal glede oss hele tiden! Det må være mye bedre å le hjertelig enn å være "korrekt" eller "sømmelig" bestandig! Og så smittende da, gitt, for en stakkar som ikke føler seg helt "topp"! Fortsett å le deg inn i hjertene på folk, du; så får du kanskje mulighet til å fortelle om gledens opphav...
(Selv morer og koner kan feil-tolke andres ansiktspråk, altså...)