Jeg har ennå ikke klart å bestemme meg for om det skal oppfattes som et kompliment eller et "hint". Det er vel i tilfellet såpass direkte at det ikke kan være et hint. Som en digresjon går det jo an å nevne at spørsmål som: "Har alle nordmenn like stor nese som deg?" eller "Har alle nordmenn like stor kropp som deg?" havner i samme usikre kategori...

I dag satt jeg forresten i en taxi sammen med en bedugget kar. Jeg lurer på om det er lov som NLM-utsending og si at det var forholdsvis moro? Jeg synes selvfølgelig det er forferdelig at han drikker og alt det der, men han var altså i så godt humør, og var så ivrig på å fortelle meg alt mulig at jeg ikke kunne noe annet enn å le av hele mitt hjerte da jeg endelig kom meg ut av den taxien - etter å ha ventet lenger på at han skulle komme seg ut av bilen etter å ha betalt, enn den tiden hele bilturen tok.
Det var en situasjon der ansiktet mitt sikkert så litt snedig ut. Mora mi og kona mi sier begge at det er lett å lese seg til hva jeg tenker/føler. Det er sikkert riktig. Og da vil jeg anta at den mannen kunne ha lest litt av hvert, om det ikke hadde vært for at han så i kryss.
Han begynte forøvrig å snakke om hvor langt han skulle reise, og at han hadde nok av gudebilder og bønnekjeder til å komme trygt frem og tilbake. Jeg spurte om han var redd jeg da - og sa at han burde lære litt om Jesus, så slipper han i hvertfall å være redd.
Gjermund
2 kommentarer:
Hmmm...skjønner at vi er søsken, ja...
Det står kanskje ikke i Guds ord at vi skal le hele tiden, men vi skal glede oss hele tiden! Det må være mye bedre å le hjertelig enn å være "korrekt" eller "sømmelig" bestandig! Og så smittende da, gitt, for en stakkar som ikke føler seg helt "topp"! Fortsett å le deg inn i hjertene på folk, du; så får du kanskje mulighet til å fortelle om gledens opphav...
(Selv morer og koner kan feil-tolke andres ansiktspråk, altså...)
Legg inn en kommentar