Gode dager

Joda, Thailand er stedet for en kald nordmann. Jeg har funnet ut at jeg ikke riktig visste hvor sliten jeg var før vi reiste. Men jeg har funnet det ut. Deilig å ha som oppgave å hvile seg! Det anbefales på det sterkeste. Og så er det så greit å møte andre som er i lignende situasjoner, og som heller ikke synes de får det så veldig bra til de heller bestandig. Det er godt å dele litt "nedelagsfølelser", selvbebreidelser og selvfordømmelse med andre som sliter med litt av de samme følelsene. Ikke det at følelser er så farlig altså - det er jo ikke de som bestemmer. Men akkurat som fargen fyller bildet innenfor de svarte strekene i en tegning og gir det liv, preges vi av følelsene våre - ikke sant?

Her har vi fanget vår minste i et "deilig" øyeblikk - for vår del. Hun er så absolutt mer bestemt enn hun var for et par måneder siden... Men ei riktig godjente, det er hun virkelig - nesten hele tiden.

Han her er visst en typisk "pikenes Jens", tror vi. Han sjarmerer alle med sitt åpne, direkte og blåe blikk, og er like sjenert som alle tror faren hans er. Han gjør imidlertid ingenting for å tiltrekke seg denne oppmerksomheten - han bare er seg selv. En riktig godgutt. Og han svarer ofte på engelsk når vi snakker til ham. Stort sett bare "yes" og "no", men det er helt tydelig at det er mer som ligger latent.
Her er vår lille ulykkesfugl. Han er den som må ta trøkken, men som glemmer det like raskt som det hender. Litt "kjedelig" (sier ikke at det gjør vondt - om det ikke "kommer blod" da, sier bare at det er "kjedelig") er det likevel når det skjer noe som gjør vondt, og "hvorfor er det alltid meg!?" Og det er jo i grunnen påfallende. Blid som en lerke er han likevel - for det meste.

Her er familiens akrobat. Og Petter Smart. Han ser løsninger på alt, både det som er i stykker og det som er galt. Noen ganger er trangen til å utføre reparasjoner og forbedringer enda litt større enn evnen, og det ender (dersom farens humør ikke er på topp) med nederlag og ydmykelse, dessverre. Men det glemmes aktivt, og prøves igjen - heldigvis. Dette bildet er dedikert til Bestemor fra Ola, han plystrer til din ære på dette bildet! For han husker at han plystra litt for mye i sommer da vi var på besøk... (Han er forøvrig rettferdig, så han ville at Farmor skulle "få bildet av Sondre...)

Her er jentene våre i full gang med Ragnhilds lekser. Hunbåde skriver og leser bra nå, synes vi, og i dag gjorde hun 13 sider i norskboka si! De gjør ganske mye lekser hver dag nå, for å bli ferdige med det som må gjøres i ferien, så de kan få helt fri til andre ting de to siste ukene. bading for eksempel!

Gjermund