fredag, mars 28, 2008

En dag i Mongolia

Jeg vet at jeg mange ganger har gitt uttrykk for mine frustrasjoner over at jeg ikke "gjør noe" her ute. Det er kan hende en smule misvisende. Det dreier seg vel heller om at jeg ikke gjør det jeg gjerne ville gjort - enda jeg kanskje ikke helt vet hva det er heller.

Så, hva gjør jeg en helt vanlig dag i Mongolia? Jeg tar ingen viktige telefoner til presidenter eller hjemmeledelse, det er ingen som "teller opp" arbeidet mitt om kvelden, jeg preker ikke i noen kirke og jeg produserer ingenting som kan selges på markedet. Likevel skjer det noe hele tiden. La meg prøve å gi et eksempel på hvordan en vanlig dag kan se ut.

Klokken 06:00 - Klokka skulle ringt, men det ble for sent i går kveld så jeg satte den på 07:00 i stedet - bare for "å være realistisk".
Klokken 07:00 - Jeg står opp med dårlig samvittighet for at jeg skulle vært oppe en time tidligere, og med følelsen av å være på etterskudd alerede. Går ut på badet, kler meg og har min noe kortere enn tiltenkte stille stund med påfølgende frokost.
Klokken 08:00 - Ut i "fjøset" og stelle dyr. Hunder lenkes fast så kaninen kan settes ut, porten åpnes og sauer og geiter får vann, høy og litt korn. Hønene får litt mat og vann og salve på beina som de forfrøs i vinter.
Klokken 08:30 - Tar med Sondre og Håvard til barnehagen.
Klokken 09:00 - Stresser avgårde til mongolskundervisning som begynte nå.
Klokken 12:00 - Ferdig på skolen, reiser tilbake til kontoret og spiser lunsj sammen med arbeiderne. Forstår halvparten av det de sier og smiler fåret til resten.
Klokken 12:45 - Inn på kontoret for dagens økt med en eller annen form for papirarbeid. Enten kommer Batbold med prosjektpapirer som skal ordnes - sist var det overdragelseskontrakter som skulle omformuleres. Ikke lett når de er skrevet på mongolsk. Og Batbold snakker jo kun mongolsk... - eller så er det noen papirer som skal forberedes til konferansen. Eller det er noe som skal leses. Og menes noe om da, som regel. Og så ringer Bertil, som er i Khvovd å forbereder byggestart. Om huset skal gjøres slik eller slik? Og det ser ut til at det må bli slik (vi vet jo alle at det ikke blir slik vi tenkte det på forhånd, men det skal likevel tenkes ut noe kreativt rundt den nylig oppståtte situasjonen). Altaa opplyser forresten om at det er styremøte i SDP i morgen, så jeg må avlyse språkundervisningen for å delta på det. Får en rask info om hva som skal tas opp på møtet.
Klokken 16:30 - skulle fulgt med på klokka så jeg visste at det var på tide å gå hjem...
Klokka 16:40 - Får melding fra Kjersti på telefonen: "Vi begynner å spise nå vi..." Dårlig samvittighet igjen og irritasjonsfølelser over datamaskinen som plutselig har begynt å bruke så lang tid på å slå seg av!
Klokka 16:43 - Middag, litt etter resten av familien. Ungene gidder ikke å sitte stille under andakten da de allerede har ventet en stund på at pappa skulle komme og det er jo ikke deres feil at jeg ikke er ferdig med maten ennå...
Klokken 17:15 - Litt tid med barna. Ofte ute nå som det var vår (før det kom en bråte med bløt snø i natt). Liker å stelle i "hagen" og har hatt ett bål "gående" i 14 dager eller noe - det får stadig påfyll av bløtt gras som tørker med mye hvit gassavgivelse før det brenner med en noe gråere gassavgivelse.
Klokken 18:45 - inn til kveldsmat, opprydning og ungelegging. Fire sett tenner pusses og klær brettes.
Klokken 19:30 - (om vi er heldige) sang for ett sett barn - som regel de to eldste. Håvard vil nemlig helst at Kjersti skal legge dem.
Klokken 20:00 - Lesing av et eller annet, rydding eller annet forefallende arbeid. Gitarspill for eksempel.
Klokken 22:00 - en tur ut igjen. Mating av hunder, låser porten, setter inn geiter, kanin og sauer og slipper løs bikkjene. I dag gredde jeg ei geit også - de har Kashmir-ull inni pelsen/ragget. Fikk av en hel pose ull. Skal visst være veldig verdifull. Måtte måke litt snø også - den var begynt å bli til is og lå i "store" fonner ute på tunet.
Klokken 23:00 - Tja, skulle vel egentlig lagt meg nå, men tida går nå med til et eller annet som jeg "bare skulle" ha gjort først...
Klokken 24:00 - Nå må jeg legge meg, ellers funker jeg ikke i morra. Jeg får sette klokka på 07:00 i stedet for 06:00 så jeg får nok søvn. Jeg får heller jobbe litt ekstra fort i morgen tidlig så rekker jeg vel det jeg skal... Leksene får jeg ta på kontoret i morgen - eller før jeg følger ungene til barnehagen kanskje. (Og det tror jeg hver eneste kveld.)

Innimellom dette, så er det noen som ringer og skal se på huset vårt - de har lyst til å by på det når det blir lagt ut for salg, NLM flytter jo snart har de hørt. Om de kan komme å ta en titt om 15 minutter? Og så er det "melkedama" som stikker innom med en melkeskvett og skal ha litt betaling for den. Eller en eller annen på kontoret som ønsker "Kvam's" mening om et eller annet. Så er det de som kommer innom for å ta en prat over en kopp te, eller som skal låne noe eller som trenger litt hjelp til noe eller hva det nå måtte være. Som regel på mongolsk, noe som krever lav sjenanseterskel og topp konsentrasjon.

Slik ser ofte en dag i Mongolia ut. Det skjer ikke så mye spennende akkurat, og jeg føler ikke akkurat jeg gjør spesielt mye fornuftig. Men hodet brukes visst, for det er ofte tåkete på innsiden når det nærmer seg sengetid. Slik som nå.

Gjermund

6 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Gjermund og Kjersti!

Dette høres egentlig veldig kjent ut, rent bortsett fra de delene som innbefatter dyr, papirarbeid på kontoret og barn i flertall... Og snø da.. Men, det er egentlig utrolig hvor mye krefter en kan finne på å bruke på å lære seg språk! Det er nesten så det svimler for meg når jeg tenker på alle mulige, og umulige måter å bøye verb på, uttrykk som kanskje kan virke logisk for franskmenn, men ikke nødvendigvis så mange andre..

Da er det ikke rart at en hver morgen sier til seg selv, at i kveld skal jeg legge meg tidligere, noe en naturligvis ikke gjør...

Men lykke til med språket og livet ellers! Vi tenker mye på dere! Inge

Anonym sa...

Hverdager er en fin kategori dager. Også så ofte de kommer! Det er de dagene Gud gjør sånne under som vi ser først i ettertid. Han liker det best sånn - kamuflert for dem som ikke har sansen for det hverdagslige. Kanskje synes vi dagene virker grå? Likevel er de veldig verdifulle. Gud underviser sine kjære på sånne dager, gir dem den daglige dose medgang og motgang. Guddommelig balanse. Takk for alt det hverdagslige! Takk for de daglige rutinene! Takk, kjære Gud for den forståelsesfulle måten du ordner alt på! Og så praktisk som du er! Må bare beundre deg! Her står vi midt oppe i dine mange velsignelser, og det er endatil hverdagskost!
Takk, kjære Gud, tusen takk!

Anonym sa...

Så kjekt å lese om hverdagen deres. Den høres forsåvidt ikke så ulik ut som her i Norge men med kanskje noen få andre gjøremål, lukter og språk. Men tidsklemma og dårlig samvittigheten råder allikevel.
Ha en fortsatt fin dag! Klem, Rannveig

Anonym sa...

Må dere godkjenne oss også nå? Jammen meg spent på om jeg når igjennom nåløyet! Hehe! Rannveig

Anonym sa...

Siterer noe fra boka "målrettet liv" som jeg leste i går...:
Det er umulig å gjøre alt folk vil du skal gjøre. Du har ikke tid til å gjøre mer enn Guds vilje. Hvis du ikke kan få gjort alt, betyr det at du prøver å gjøre mer enn det Gud har ment du skal gjøre. Et målrettet liv fører til en enklere livsstil og et fornuftigere program.

Skal be om mye kraft og hvile i Jesus for dere. Gud velsigne dere.
Ragnhild

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.