Forsendelse

Ja, da er besøket besørget på flyet hjem til Norge. Etter at de fant køen til passkontrollen, så jeg dem forsvinne ut av syne mot gate 1 på Chingis Khaan flyplass i Ulaan Bataar. Den eneste flyplassen med internasjonale flight'er i Mongolia. Gate 1 er den eneste gate'n på den flyplassen... Romslige forhold, kan man si! Håper forøvrig at de reisende er hjemme i Norge nå.

Triste avskjeder til tross - det har vært en stor opplevelse å ha mamma og pappa på besøk. De har sett ting vi har slutta å legge merke til, og de har gjort hverdagene våre litt spennende for oss. Men først og fremst har de vært her og sett - og sikkert forstått - en del av det vi er i til vanlig. Det blir fint å ha med seg når vi kommer hjem til Norge igjen med i hvertfall tre, kanskje fem små "utlendinger".

Opp fra UB hadde jeg min hittil mest eksotiske taxi-opplevelse. Mange av dere har sikkert lest en og annen taxi-historie her på bloggen, omhandlende antall medpassasjerer eller lignende. Pappa var forresten også med på en morsom episode der taxien kvaltes og vi måtte dytte den igang igjen. Men med det samme vi satte oss inn etter å ha dyttet den i gang, ble den kvalt på nytt og vi måtte ut igjen osv. Tre eller fire ganger var vi inn og ut av bilen. Til slutt dyttet vi taxi'en igang og så den forsvinne i det fjerne - uten oss. Sjåføren turde ikke å vente på oss lenger...

Men det var ikke den historien heller jeg tenkte å fortelle i dag, det var gårsdagens tur fra UB sm var saken. For da jeg fant en taxi jeg syntes det gikk an å kjøre med (er litt skeptiske til slike) og måtte betale hele taxien selv (taxiene kjører ikke før de har fire passasjerer, om ikke en passasjer betaler for eventuelt tomme seter), og vi kom oss av sted, røpet sjåføren at han var litt trøtt. Derfor ba han meg å kjøre! Så i går kjørte jeg taxi fra UB til Darkhan, mens taxisjåføren satt i setet ved siden av og sov. Slå den! Synes jeg ser for meg en taxisjåfør i Norge som ber passasjeren om å kjøre fordi han trenger en dupp...

Gjermund