søndag, juli 27, 2008

Han leder meg til hvilens vann...

Noen ganger er ting bare vakkert fullkomne. I dag har vi opplevd det. Vi var i kirken i dag, som vi pleier om søndagene. Men i dag er siste gang. Siste gang vi satt i kirken i Darkhan som medlemmer og tilhørere. For det har ikke vært så mye annet vi har bidratt med mens vi har vært her. Vi har sitti nede i salen og fulgt med så godt vi har kunnet. Og gitt litt kollekt da. Nei - det er ikke helt sant å si at vi ikke har bidratt. Vi har aldri unndratt oss noe arbeid i kirka, men de er så selvstendige at det bare ville virke rart og forstyrrende om vi hadde begynt å overta "driften" - så vi har vært mer til bruk for enkeltmennesker. Som for eksempel at Kjersti har bidratt mye med pianoundervisning, og vi har begge fått være medvandrere for de som står i ledelsen i kirken. Her er det ikke langt mellom suksess og "ruin", så det er ofte mange muligheter til å være til hjelp og støtte for andre.

Men, som sagt, i dag var det siste gang vi deltok på gudstjeneste i forsamlingen vår her i Darkhan. Som fastboende i hvertfall - og så langt vi vet. Begge følte vi oss minnet om å si noe til våre kjære venner, og vi fikk lov til å komme med hvert vårt vitnesbyrd og hilsen etter talen. Etterpå samlet alle i kirken seg rundt oss, la hendene på oss og ba for oss, takket Gud for oss og nedba velsignelse over oss. Det var et stort øyeblikk! Etterpå kom de på besøk til oss alle sammen, på avskjeds-/kirkekaffe. Det var også en flott opplevelse - over 40 faste kirkegjengere fordelt på stue, kjøkken og 2. etasje på en gang - alle smilende fornøyde! Vi er så takknemlig for tiden vi har fått ha her i Darkhan!

Her er noen av barna "våre". Neste generasjon kirkegjengere, og et trivelig innslag i kirken!

Her er noen av de mest trofaste mennesker jeg kjenner. Og så glade de er i hverandre! Eksempler til etterfølgelse alle sammen.

Disse to damene har tatt i mot familien Kvam med åpne armer fra første stund! De har noe å lære enhver som måtte føle på fremmedfrykt!

Med ca 50 mennesker samlet i huset på en gang, som alle ville ha te, kaffe, saft og kaker - og mangel på kopper og tallerkener - skal jeg si vi satte pris på den mongolske kulturen som gjør det like selvfølgelig for disse to å trå til som oppvaskhjelp som om e skulle være hjemme i sitt eget hus. To unge jenter vi har fått lov til å følge i nesten to år - og sett vokse til flotte, stødige kristne unge kvinner.

Her er Sigrid's mongolske bestemor. Jeg tror hun elsker Sigrid nesten like høyt som om hun skulle vært hennes bestemor på ordentlig. Og det ser ikke ut til at Sigrid er uenig, selv om hun er en smule trøtt på bildet. Denne damen har en sterk historie, en glød av de sjeldne og en varme som få. Et hardt liv ligger bak, men det er takknemlighet, glede og barmhjertighet som preger henne.

I kveld så vi film fra Norge. Det var barnas søskenbarn og tante/onkel - og latteren satt løst. Hjemlengselen vokste litt igjen, samtidig som vi er så utrolig takknemlige for slike dager som i dag - som viser oss hvor heldige vi er! Å få oppleve den kjærligheten vi er omgitt av - det er bare utrolig! Vi kom for å tjene, og opplever en velsignelse så stor at det varmer langt innenfor der tårene mine begynner.
Film er et fantastisk medium, og vi kosa oss lenge med vår lille slektnings grimaser og første skritt - til vi kom til en seanse jeg nesten hadde glemt - enda jeg så visst var der. Det var generalforsamlingen i Trondheim i 2006 og misjonærinnvielse. Det var sterkt å høre/se igjen den opplevelsen. Og da jeg hørte spørsmålene vi fikk den gangen opplest på nytt, kjente jeg igjen et rungende "JA" for hvert eneste ett. Og jeg fant ut at det er tid for et fokusskifte igjen: La småting være små ting, og feste blikket på JESUS - igjen. Han som finnes ved og leder til hvilens vann.

Gjermund

5 kommentarer:

Anonym sa...

Har oppdatert meg litt på bloggen nå og det er godt å se at dere "koser dere glugg ihjæl"! Unner dere all kos dere kan få, etter stabasiøse vintre. Savner dere alle, men er glad dere er der dere er. Kul bil foresten! Og fine hester;) La barna ri så lenge de har lyst til å ri og hesten har lyst til å gå, det er bare sunt! De dør ikke av det. Håper vi...

Jeg har besøkt Bodil og lille Vegard på sykehuset. En skjønn gutt med like trøtte øyne som sin (favoritt)tante Julie.

Gratulerer Håvard med syklinga! Du er tøff altså! Ragnhild ser foresten ut som mora si, bare et par år yngre på tripper-før-bading-bildet. Og det er positivt ment for begge:)

Kult å lese om bibelboom. Hvor mye koster en mongolsk bibel? Et tips til bibellesing som dere etterlyste: Lag en mongolsk bibelmix (hvis det ikke allerede finnes). Den inneholder oversikt over de viktigste hendelsene under hver bok i kronoligisk rekkefølge, kjente bibelvers, "dette kan jeg lese når jeg... er sliten, er redd for å dø, tviler osv". Og den har mye mye mer! Alt dette får plass på et A4 ark, som brettes på spesielt vis. Veldig praktisk, billig og bra.

Anonym sa...

To ting til. Bibelmixen har ingen copyright og dere kan få en kopi av meg hvis dere ikke har. Og Gjermund, jeg er enig i det du skriver. La småting være småting, og ha fokus på det viktige, nemlig Jesus. Bra husket på. Tommel opp.

Åshild Bekkevold sa...

Ja, ser dere har det fint ja, det er jeg bare så utrolig glad for (: Jeg vet jeg ikke helt er den flinkeste til å kommentere alt, fordi jeg ikke er helt sikker på hva jeg skal skrive, men dere skal vite det at jeg er innom her nærmest hver dag for å se om det har kommet noe nytt! Jeg savner dere jo så absolutt, men jeg er likevel glad for at dere er der dere er =) Hmm, men jeg skulle så mye mer enn gjerne vært der sammen med dere en tur. Det ville blitt digg å oppleve hverdagen deres.

Forresten, her sitter det en utrolig stolt tante og synes det er så ufattelig lenge siden sist. Dem vokser fort ja! Når vi er inne på det punktet: Gratulerer så masse med dagen din Sondre, jeg vet ikke om du fikk meldinga mi i dag jeg. Jeg er utrolig glad i dere, og ønsker dere alt godt videre. Jeg gleder meg sjukt til jeg ser dere i "live" personer igjen. =)

Tusenvis av store klemmer til alle i den skjønne familien :)

Anonym sa...

Nå føler jeg trang til å rope halleluja! Må si det gjør et sterkt inntrykk å lese om vennene deres i kirken i Darkhan, og den "varmhjertighet" de utstråler.

Vi merket det da vi var på besøk hos dere. Nydelige mennesker!Kan godt skjønne om de synes det er leit at dere reiser til nytt sted.

Men før eller siden blir det nok et hjertelig gjensyn med dem - eller i hvert fall noen av dem?
Kanskje det i mellomtiden har blitt flere som søker til kirken.

I Khovd blir det helt sikkert nye mennesker å bli kjent med - og bli glad i! Herren vil ha flere med, og et lite sennepsfrø på hvert sted er nok til at den himmelske spirekraften brer om seg!

Lykke til med dagene som kommer!

Anonym sa...

Det er så rørende godt å høre at dere har så fine dager for tida!! Tankene våre er stadig i Mongolia. Gratulerer med to nye tante/onkel-jenter:-) Gleder meg til å se dem etterhvert:-)
Skal huske flyttinga i bønn, altså. Flott at dere har kjøpt egen bil nå - det er dere så ufattelig vel undt!
Hadde vært så kjekt om dere bodde i Skogn...men akkurat nå tjener vi nok best på hvert vårt sted:)
Jeg skal skrive en litt lengre mail snart.
Stor klem Ragnhild