Kulturgrenser og kryss

Det har vært både bønneemne og samtaleemne for Kjersti og meg dette med barnas innpass i den mongolske kulturen. Vi har barn som klarer seg flott i lag, og som ikke føler så stort behov for å opprette kontakt med mongolene. Dette har bekymret oss, og vi har nok stresset dette litt tidligere. Presset ungene litt kanskje. Det er en stund siden vi forstod at det var det vi gjorde, og vi har gitt ungene større og større frihet i forhold til dette, og gått bort fra alt som er press og prøver heller å oppmuntre dem om vi ser noe positivt - eller rett og slett ikke si noe i det hele tatt, bare late som alt er helt normalt. Derfor har vi også tenkt mindre på dette i det siste, og plutseig ser vi et og annet tegn på at ting forandrer seg litt. De er ikke like avvisende overfor mongolene som før, de synes mye av det mongolske er veldig spennende, og de er ikke lenger så redde om de ikke forstår - mer sikre på seg sjøl rett og slett. Også er det Sigrid, som har bare gode erfaringer - og ganske mange erfaringer - knyttet til mongolere. Hun sitter jo gjerne på en arm hun, spesielt om den er mongolsk. Vi tror hun forstår mongolsk like godt som norsk. Jeg kalles for eksempel ikke "pappa", men "avaa" som betyr pappa på mongolsk.

I dag var vi på resturant på vei hjem fra en liten tur på landsbygda sammen med Kjell Olav og Janne som har kommet på besøk. Da ble dette bildet tatt. Her er et typisk eksempel på at kryssing av kulturgrenser gir møter mellom kulturer.


Gjermund