Den 9. april 2010 er det 70 år siden tyske styrker angrep og startet okkupasjonen av Norge. Men det er ikke 70 år siden den 2. verdenskrig begynte. Den begynte mye tidligere. Det er vel egentlig ganske vanskelig å peke på når grunnlaget ble lagt, men det er sikkert at utfallet av 1. verdenskrig var en del av grunnen til at det var mulig for Hitler å drive det så langt som han gjorde.
Men, den 9. april er altså den norske markeringsdagen - den dagen vårt land ble en del av krigen. Det var den dagen mange nordmenn forstod at trygghet og frihet ikke er selvfølgelig. Og det var fra den dagen store deler av det norske folket forstod at mat på bordet, eller i det minste nok mat eller god mat på bordet, ikke er en selvfølge. Og de forstod det plustelig fordi Norge hadde "sovet i timen". Vi var jo "nøytrale" her til lands, uten fiender og bare fredsommelige. Hvorfor skulle noen angripe oss? Det var vel ikke vår skyld at vi hadde havner i fleng og malmtransport i Narvik?
Heldigvis er vi ikke i samme situasjon i dag. Altså, vi er jo nøytrale i dag også forsåvidt. Og det kan jo hende at noen har lyst på oljen, fisken og pengene våre, men vi har jo ingen fiender. Bare venner - vi er jo så fredsommelige. Så hvorfor produsere maten vår selv? Vi kan jo kjøpe den billigere fra Afrika i stedet, der produserer de den jo så billig! Ikke spiser de så mye som oss heller har jeg hørt, så de har sikkert overskudd av mat, nok til å eksportere til oss. Så får de jo litt inntekt også stakkars.
Det er 70 år siden vi gikk på trynet. Hva lærte vi?
Gjermund
torsdag, april 08, 2010
søndag, mars 14, 2010
Nytt fag - ny drøm
Jeg tenkte jeg skulle reklamere litt i dag jeg. Har en stor lidenskap som noen av dere vet - nemlig bøker, og er nå i gang med å lage et register til bøkene mine. Men, jeg leser jo en og annen av dem i blant også.
Siden jeg kom hjem fra Kristiansand har jeg lest "Hobbiten - eller fram og tilbake igjen" av J.R.R. Tolkien, "forløperen" til "Ringenes Herre" (selv om den er skrevet etter sistnevnte). En meget bra bok, for de som liker eventyr. Jeg liker alt, så lenge historien er godt fortalt - og Tolkien er en kløpper til å fortelle historier.
En annen kar som heller ikke er dårlig til å fortelle, er Khalid Hosseini. Han har skrevet i hvertfall 2 bøker, "Drageløperen" og "Tusen strålende soler". Begge er fantastisk godt skrevet, og i tillegg til at språket er godt, er historiene spektakulære. Helt siden jeg fikk "Drageløperen" til 30-årsdagen min, har jeg hatt lyst på "Tusen strålende soler", men ikke tatt meg råd til å kjøpe den (det er nesten like viktig å eie en bok, som å lese den). Under Mammut-salget nå klarte jeg ikke å motstå fristelsen - så jeg kjøpte boka på Gardermoen. Og jeg var nesten ferdig med den da jeg gikk av på Oppdal 5 timer seinere. Språket "glir" liksom av seg selv, og boka er veldig lettlest. Så utrolig verdt pengene!
Under Mammut-salget fant jeg en annen bok jeg heller ikke klarte å gå forbi - nemlig "Storeulvsyndromet" av Terje Hylland Eriksen. Tenk - en antropolog som skriver bra! Jeg driver jo og studerer litt forsiktig i det samme faget, men å lese Eriksens betraktninger av verden rundt oss er rett og slett morsomt.
Så fant jeg en gammel bok om Lars Skrefsrud i hylla mi her. Driver og underviser i norsk kirke- og misjonshistorie (i all enkelhet) i ungdomsskolen for tiden, og da ble det altså slik at jeg fant frem Lars Bakke Asbjørnsens "Livets eventyr" fra 1961. Som tross en del "ulovlig" ordbruk (som negerarbeid osv) er en meget fengende bok. Selv om jeg er sikker på at Lars Skrefsrud ikke følte livet sitt like spennende som det var å lese om det. Å få plass til 70 år på drøye 200 sider vil jo ikke gi et riktig bilde av hvordan det egentlig var. Forfatteren må jo være selektiv mener jeg, når så mye skal formidles på så liten plass.
Så var det Edvard Hoems foreldre da. Hoem er en "framifrå" forfatter, som virkelig har levert en sterk historie i boka "Mors og fars historie". Boka har vært presentert gjennom avisa Vårt land, så jeg gjetter på at mange av dere har lest den allerede. Hvis ikke er det bare å løpe å kjøpe.
Så, til sist, må jeg vel også nevne Olav Dallands "Metode og oppgaveskriving for studenter". En nyttig bok for tiden (inngår i pensum), men neppe den første jeg hadde grepet til i et forsøk på å finne noe å lese på om jeg skulle sette meg ned å kose meg en frikveld...
Boka er god på sitt vis, og lettlest til å være så ... faglig, må man vel kunne si...
Om jeg har lest flere bøker? Hmm... Det kan jo hende. La meg si det slik: En mann som skjøtter sitt arbeid samvittighetsfullt har ikke tid til å lese like mye som lysten driver til. Men om noen er på jakt etter noe lett tilgjengelig kunnskap om Islam, så kan jeg anbefale "Islam bak sløret" av brødrene Caner...
Så, en liten opplevelse som svarer til overskriften på innlegget: Fredag siste time måtte jeg være vikar - i spansk! Meget spennende. Jeg snakker som kjent ikke et ord spansk, og skriver enda færre, men vi klarte oss da godt skulle jeg mene. Ungdommene repeterte i fellesskap mye av det de hadde arbeidet med, og jeg fikk være tilhører og stille alle de dumme spørsmålene. Det tror jeg de syntes var moro. Men spansk virket å være så lett (compared to Mongolian) at jeg nesten fikk lyst til å lære meg det! Man ve jo aldri! Jeg pleier å si det slik jeg, at "Jeg har så lite penger at jeg arbeider mest mulig for å få minst mulig fritid å bruke pengene på, slik varer de lenger og jeg trenger mindre av dem..."
Kanskje jeg heller skulle ta lærdom av den tidligere omtalte Eriksens tanker om storeulvsyndromet (som i korthet går ut på at man egentlig ikke ønsker å få tilfredsstilt drømmene sine) og bare være fornøyd med mine tusen drømmer - uten å bry meg med å oppnå det jeg drømmer om? Så - på samme hylle som drømmen om et stort bibliotek, ferdig utdannelse og gjeldfritt hus oppbevares, kan jeg nå plassere drømmen om nok et fremmedspråk.
Jeg har bestandig vært en drømmer og eventyrbrus - skal se det kommer noe godt ut av det en gang også! Jeg kan umulig være skapt slik bare for "å døde" det - håper jeg!
Gjermund
Siden jeg kom hjem fra Kristiansand har jeg lest "Hobbiten - eller fram og tilbake igjen" av J.R.R. Tolkien, "forløperen" til "Ringenes Herre" (selv om den er skrevet etter sistnevnte). En meget bra bok, for de som liker eventyr. Jeg liker alt, så lenge historien er godt fortalt - og Tolkien er en kløpper til å fortelle historier.
En annen kar som heller ikke er dårlig til å fortelle, er Khalid Hosseini. Han har skrevet i hvertfall 2 bøker, "Drageløperen" og "Tusen strålende soler". Begge er fantastisk godt skrevet, og i tillegg til at språket er godt, er historiene spektakulære. Helt siden jeg fikk "Drageløperen" til 30-årsdagen min, har jeg hatt lyst på "Tusen strålende soler", men ikke tatt meg råd til å kjøpe den (det er nesten like viktig å eie en bok, som å lese den). Under Mammut-salget nå klarte jeg ikke å motstå fristelsen - så jeg kjøpte boka på Gardermoen. Og jeg var nesten ferdig med den da jeg gikk av på Oppdal 5 timer seinere. Språket "glir" liksom av seg selv, og boka er veldig lettlest. Så utrolig verdt pengene!
Under Mammut-salget fant jeg en annen bok jeg heller ikke klarte å gå forbi - nemlig "Storeulvsyndromet" av Terje Hylland Eriksen. Tenk - en antropolog som skriver bra! Jeg driver jo og studerer litt forsiktig i det samme faget, men å lese Eriksens betraktninger av verden rundt oss er rett og slett morsomt.
Så fant jeg en gammel bok om Lars Skrefsrud i hylla mi her. Driver og underviser i norsk kirke- og misjonshistorie (i all enkelhet) i ungdomsskolen for tiden, og da ble det altså slik at jeg fant frem Lars Bakke Asbjørnsens "Livets eventyr" fra 1961. Som tross en del "ulovlig" ordbruk (som negerarbeid osv) er en meget fengende bok. Selv om jeg er sikker på at Lars Skrefsrud ikke følte livet sitt like spennende som det var å lese om det. Å få plass til 70 år på drøye 200 sider vil jo ikke gi et riktig bilde av hvordan det egentlig var. Forfatteren må jo være selektiv mener jeg, når så mye skal formidles på så liten plass.
Så var det Edvard Hoems foreldre da. Hoem er en "framifrå" forfatter, som virkelig har levert en sterk historie i boka "Mors og fars historie". Boka har vært presentert gjennom avisa Vårt land, så jeg gjetter på at mange av dere har lest den allerede. Hvis ikke er det bare å løpe å kjøpe.
Så, til sist, må jeg vel også nevne Olav Dallands "Metode og oppgaveskriving for studenter". En nyttig bok for tiden (inngår i pensum), men neppe den første jeg hadde grepet til i et forsøk på å finne noe å lese på om jeg skulle sette meg ned å kose meg en frikveld...
Boka er god på sitt vis, og lettlest til å være så ... faglig, må man vel kunne si...
Om jeg har lest flere bøker? Hmm... Det kan jo hende. La meg si det slik: En mann som skjøtter sitt arbeid samvittighetsfullt har ikke tid til å lese like mye som lysten driver til. Men om noen er på jakt etter noe lett tilgjengelig kunnskap om Islam, så kan jeg anbefale "Islam bak sløret" av brødrene Caner...
Så, en liten opplevelse som svarer til overskriften på innlegget: Fredag siste time måtte jeg være vikar - i spansk! Meget spennende. Jeg snakker som kjent ikke et ord spansk, og skriver enda færre, men vi klarte oss da godt skulle jeg mene. Ungdommene repeterte i fellesskap mye av det de hadde arbeidet med, og jeg fikk være tilhører og stille alle de dumme spørsmålene. Det tror jeg de syntes var moro. Men spansk virket å være så lett (compared to Mongolian) at jeg nesten fikk lyst til å lære meg det! Man ve jo aldri! Jeg pleier å si det slik jeg, at "Jeg har så lite penger at jeg arbeider mest mulig for å få minst mulig fritid å bruke pengene på, slik varer de lenger og jeg trenger mindre av dem..."
Kanskje jeg heller skulle ta lærdom av den tidligere omtalte Eriksens tanker om storeulvsyndromet (som i korthet går ut på at man egentlig ikke ønsker å få tilfredsstilt drømmene sine) og bare være fornøyd med mine tusen drømmer - uten å bry meg med å oppnå det jeg drømmer om? Så - på samme hylle som drømmen om et stort bibliotek, ferdig utdannelse og gjeldfritt hus oppbevares, kan jeg nå plassere drømmen om nok et fremmedspråk.
Jeg har bestandig vært en drømmer og eventyrbrus - skal se det kommer noe godt ut av det en gang også! Jeg kan umulig være skapt slik bare for "å døde" det - håper jeg!
Gjermund
lørdag, mars 13, 2010
Sensur
Fredag 19. februar avla jeg eksamen ved Gimlekollen mediehøgskole i Kristiansand. Jeg var veldig spent på forhånd, som er blitt mer og mer vanlig hver gang jeg skal ha en eksamen, og denne gangen var jeg sikker på at jeg ikke var godt nok forberedt.
Sensor var visst ikke enig, for jeg fikk B. Takk til alle som har bedt for meg.
Gjermund
Sensor var visst ikke enig, for jeg fikk B. Takk til alle som har bedt for meg.
Gjermund
torsdag, mars 11, 2010
Hverdager
Nå syntes jeg overskriften "Idrettsgalskap" hadde stått lenge nok, så jeg må bare legge ut noe nytt, selv om jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive.... Vi har det bra. Synes vi har hatt en flott vinter, selv om det har vært litt kaldt. Barna har gått mye på ski i det siste, og på søndag gikk de skirenn og fikk ei skje som premie. Tenker å legge ut bilde av det etter hvert (når vi besøker en pc som kan ta imot bilder...). Nå er det mildvær og snøsmelting, men håper at vi har vinter litt til. Jeg holder på å lese på ex-phil for tiden, men jeg kan ikke si det fenger helt. Ellers er dagene helt vanlige hverdager for oss alle, men det er hverdagene som er mest avslappende, synes jeg, så det er helt greitt. For min del består hverdagene i oppfølging av barna, husarbeid, lesing, litt avslapping, av og til fjøs, orgelspilling eller andre ting utenom hjemmet. På kveldene er jeg ofte med på møter og arrangement i bygda; denne uka har det vært bygdekvinnlagsmøte, kvinneforening (Normisjon), og i kveld må jeg stille som vara for FAU (hvis jeg rekker det etter fjøset...) Gjermund var på noe konfirmantgreier i går kveld og skal nok på ungdomsforening i morgen kveld, så denne uka ble kveldene litt opptatt, men det går greitt så lenge det ikke er for travelt på dagtid. Til vanlig er det jo ikke så mye. Jo, vi synes vi har et godt liv.
Kjersti
Kjersti
mandag, mars 01, 2010
Idrettsgalskap
Dette innlegget skrives av mannen i huset og ham alene - vet ikke om kona i huset ønsker å stå for det som skrives.
Jeg har lagt merke til hva idretten og da spesielt OL gjør med mange av oss. Man benker seg foran en skjerm og nistirrer på mennesker som piner seg selv gjennom fartsfyllte smerteøvelser og griner nesten av spenning over medaljer man hverken kan spise eller bruke.
Og man krangler. Eller jukser. Eller misliker, ønsker uhell for osv. Sånn som Svan og svenskene.
Han der Gunde Svan er det vel ikke så mange som liker lenger vil jeg tro. Og kanskje har han oppfattet hvor teit det er å sitte der hjemme i Sverige og slenge dritt om småfrekke trøndere på OL-safari i Canadas skoger. Det er vel derfor han ikke gidder mer kanskje.
Jeg er enig i at "våre" utøvere med Nortug i spissen har sleiva vel mye med leppa - og det måtte de betale for da det gikk som verst i Vancouver. Men de svenske med sine innslag på "idrottsgalla'n" og ellers, de har tatt det hele så langt ut at de har meget å skjemmes over som nasjon. Beklager å måtte si det, men barnsligheter og dumskap har det med å falle tilbake på den som leverte det, om man er norsk eller svensk. Og det som har vært levert gjennom svenk media den siste tiden har vel egentlig ikke kastet spesielt mye glans over den tidligere så stolte idrettsnasjonen.
Ellers synes jeg det blir for dumt å krangle og kaste skit på den måten vi har vært vitne til denne vinteren. Idrett skal være moro, og "fair" som det sies, og man bør ikke ødelegge for hverandre ved å skape hatfølelser så man ikke er i stand til å glede seg på hverandres vegne når det går dårlig for en selv og bra for de andre. Så skam til de som bør skamme seg!
Men vi vant 5 mila da - og svenskene fikk "bare" bronse. Og det var ikke Hellner som tok det en gang...
Gjermund
Jeg har lagt merke til hva idretten og da spesielt OL gjør med mange av oss. Man benker seg foran en skjerm og nistirrer på mennesker som piner seg selv gjennom fartsfyllte smerteøvelser og griner nesten av spenning over medaljer man hverken kan spise eller bruke.
Og man krangler. Eller jukser. Eller misliker, ønsker uhell for osv. Sånn som Svan og svenskene.
Han der Gunde Svan er det vel ikke så mange som liker lenger vil jeg tro. Og kanskje har han oppfattet hvor teit det er å sitte der hjemme i Sverige og slenge dritt om småfrekke trøndere på OL-safari i Canadas skoger. Det er vel derfor han ikke gidder mer kanskje.
Jeg er enig i at "våre" utøvere med Nortug i spissen har sleiva vel mye med leppa - og det måtte de betale for da det gikk som verst i Vancouver. Men de svenske med sine innslag på "idrottsgalla'n" og ellers, de har tatt det hele så langt ut at de har meget å skjemmes over som nasjon. Beklager å måtte si det, men barnsligheter og dumskap har det med å falle tilbake på den som leverte det, om man er norsk eller svensk. Og det som har vært levert gjennom svenk media den siste tiden har vel egentlig ikke kastet spesielt mye glans over den tidligere så stolte idrettsnasjonen.
Ellers synes jeg det blir for dumt å krangle og kaste skit på den måten vi har vært vitne til denne vinteren. Idrett skal være moro, og "fair" som det sies, og man bør ikke ødelegge for hverandre ved å skape hatfølelser så man ikke er i stand til å glede seg på hverandres vegne når det går dårlig for en selv og bra for de andre. Så skam til de som bør skamme seg!
Men vi vant 5 mila da - og svenskene fikk "bare" bronse. Og det var ikke Hellner som tok det en gang...
Gjermund
søndag, februar 28, 2010
Eksaminert
Da var eksamen unnagjort. Merkelig opplevelse i grunnen. Jeg kan huske at jeg har dealet med en del eksamener uten å være spesielt godt forberedt, uten å føle spesielt stort behov for å være det og uten at det på noen måte har plaget meg i spesiell grad.
De siste årene, etter at jeg begynte å studere på fritida, har jeg - altså i motsetning til tidligere - brukt tid på å lese/forberede meg, og likevel har jeg bare blitt reddere og reddere foran disse eksamenene. Og denne var likens.
Jeg var sikker på jeg ikke skulle vite noe om det vi skulle svare på, men opplevde at spørsmålene var såpass åpne at her var det rom for ulike tolkninger! Og en og annen sammenligning og sammenheng syntes jeg også å se.
Om det gikk bra? Nei, det føles ikke sånn. Jeg fikk brukt noe av det jeg har lest, men om det oppleves velfundert og overbevisende, eller bare tilfeldig og panisk av den som skal vurdere det kan jeg ikke si noe om. Så det blir spennende å se resultatet - men de venter jeg på uten de kvalmefornemmelsene jeg hadde før eksamen.
Jeg reiste til Kristiansand på torsdag - rett etter jobb, så da jeg kom hjem denne fredagen hadde jeg vært hjemmefra nesten 9 døgn. Det er lenge det! Jeg har visst blitt vandt til en noe mer aktiv hverdag enn de jeg klarte å produsere i den nedsnødde sørlandsbyen. Heldigvis forbarmet et vennepar seg over meg og lot meg få bo der, og det var bedre enn ensomheten i misjonshuset. Selv om misjonshuset var helt greit det også - bare kjedelig som sagt.
Kjersti reiste på kvinnehelg 5 timer før jeg kom hjem, så i går var jeg alene med ungene. Det går an det, etter så lang tid borte! Da er det lov å legge mest vekt på trivsel og minst vekt på oppdragelse, sant? Og akkurat nå er det en fireåring som ikke har fått nok nærhet på en stund, så det har jeg tenkt å gjøre noe med. Ha en god dag!
Gjermund
De siste årene, etter at jeg begynte å studere på fritida, har jeg - altså i motsetning til tidligere - brukt tid på å lese/forberede meg, og likevel har jeg bare blitt reddere og reddere foran disse eksamenene. Og denne var likens.
Jeg var sikker på jeg ikke skulle vite noe om det vi skulle svare på, men opplevde at spørsmålene var såpass åpne at her var det rom for ulike tolkninger! Og en og annen sammenligning og sammenheng syntes jeg også å se.
Om det gikk bra? Nei, det føles ikke sånn. Jeg fikk brukt noe av det jeg har lest, men om det oppleves velfundert og overbevisende, eller bare tilfeldig og panisk av den som skal vurdere det kan jeg ikke si noe om. Så det blir spennende å se resultatet - men de venter jeg på uten de kvalmefornemmelsene jeg hadde før eksamen.
Jeg reiste til Kristiansand på torsdag - rett etter jobb, så da jeg kom hjem denne fredagen hadde jeg vært hjemmefra nesten 9 døgn. Det er lenge det! Jeg har visst blitt vandt til en noe mer aktiv hverdag enn de jeg klarte å produsere i den nedsnødde sørlandsbyen. Heldigvis forbarmet et vennepar seg over meg og lot meg få bo der, og det var bedre enn ensomheten i misjonshuset. Selv om misjonshuset var helt greit det også - bare kjedelig som sagt.
Kjersti reiste på kvinnehelg 5 timer før jeg kom hjem, så i går var jeg alene med ungene. Det går an det, etter så lang tid borte! Da er det lov å legge mest vekt på trivsel og minst vekt på oppdragelse, sant? Og akkurat nå er det en fireåring som ikke har fått nok nærhet på en stund, så det har jeg tenkt å gjøre noe med. Ha en god dag!
Gjermund
onsdag, februar 17, 2010
X - amen
Beklager fraværelse. Skal snart ha eksamen (fredag) og har aldri vært så redd før en som nå. Skjønner åssen gutta i OL har det før et renn, og har ikke noe bedre følelser for hvordan det vil gå med meg etter alle de ulike skuffelsene vi har vært vitne til i Vancouver.
Skjønner ikke at jeg ikke skal klare å bevare roen altså - det er som om magan har slått krøll på seg og gjør bein og armer spasmiske. Jeg hører stadig oftere en ekkel, nervøs latter i ulike sammenhenger, og oppdager like ofte at det er jeg som ler.
Vi får satse på at livet går videre selv om det skulle gå så galt at jeg stryker (det kan jeg godt gjøre føles det ut som - og det er visst det jeg tror skjer). Så får jeg gjøre som Petter Northug og samle meg til neste dyst i stedet. Men skulle så være at jeg får en løype jeg liker og gode ski... Da får dere høre det.
Lykke til til meg.
Gjermund
Skjønner ikke at jeg ikke skal klare å bevare roen altså - det er som om magan har slått krøll på seg og gjør bein og armer spasmiske. Jeg hører stadig oftere en ekkel, nervøs latter i ulike sammenhenger, og oppdager like ofte at det er jeg som ler.
Vi får satse på at livet går videre selv om det skulle gå så galt at jeg stryker (det kan jeg godt gjøre føles det ut som - og det er visst det jeg tror skjer). Så får jeg gjøre som Petter Northug og samle meg til neste dyst i stedet. Men skulle så være at jeg får en løype jeg liker og gode ski... Da får dere høre det.
Lykke til til meg.
Gjermund
fredag, februar 05, 2010
"Ho bale finnel på!"
Vår lille Sigrid er ei bestemt lita dame som krever sin plass i flokken, og vi andre synes ho er så søt at vi gir henne mer enn det som godt er av oppmerksomhet.
Da vi var i Mongolia fikk vi flere dvd'er av Kjerstis søster, med film av barnas søskenbarn - Hanna. Disse filmene gjør fortsatt nytte for seg, for Sigrid er så glad i Hanna at i hun, i mangel på "the real thing" ser på filmene av venninnen. Hvorpå hun forteller oss stadig mer dramatiske historier om Hannas mange opplevelser.
For ikke lenge siden fortalte hun om da Hanna brakk hånda si (Det er nytt for oss at hun har gjort det, for å si det slik). Så forteller hun om ting hun og Hanna har gjort sammen (hørte jeg noe om eventyrbrus, der bak?).
Uansett - historiene begynner å bli mange, og de begynner bestandig med: "Vet du Hanna gjol da?"
I det siste har vi lagt merke til de andre barnas oppførsel når innledningen starter, de setter opp en forventningsfull maske og smiler lurt - spente på hva som kommer denne gangen. Og spesielt morsomt - og krevende i forhold til ikke å bryte ut i latter - ble det en dag Sondre, Sigrid og jeg satt ved kjøkkenbordet og spiste. Sigrid følte behov for å fortelle en historie igjen og la ut om noe av alt det spennende Hanna "har opplevd", hvorpå Sondre overbærende og forståelsesfullt trakk på smilebåndet og hvisket over til meg: "Ho bale finnel på!"
I det øyeblikket visste jeg at de snakket sant, de voksne som den gang jeg var gutt sa at man får pene barn av å spise svartgrilla pølser.
Gjermund
Da vi var i Mongolia fikk vi flere dvd'er av Kjerstis søster, med film av barnas søskenbarn - Hanna. Disse filmene gjør fortsatt nytte for seg, for Sigrid er så glad i Hanna at i hun, i mangel på "the real thing" ser på filmene av venninnen. Hvorpå hun forteller oss stadig mer dramatiske historier om Hannas mange opplevelser.
For ikke lenge siden fortalte hun om da Hanna brakk hånda si (Det er nytt for oss at hun har gjort det, for å si det slik). Så forteller hun om ting hun og Hanna har gjort sammen (hørte jeg noe om eventyrbrus, der bak?).
Uansett - historiene begynner å bli mange, og de begynner bestandig med: "Vet du Hanna gjol da?"
I det siste har vi lagt merke til de andre barnas oppførsel når innledningen starter, de setter opp en forventningsfull maske og smiler lurt - spente på hva som kommer denne gangen. Og spesielt morsomt - og krevende i forhold til ikke å bryte ut i latter - ble det en dag Sondre, Sigrid og jeg satt ved kjøkkenbordet og spiste. Sigrid følte behov for å fortelle en historie igjen og la ut om noe av alt det spennende Hanna "har opplevd", hvorpå Sondre overbærende og forståelsesfullt trakk på smilebåndet og hvisket over til meg: "Ho bale finnel på!"
I det øyeblikket visste jeg at de snakket sant, de voksne som den gang jeg var gutt sa at man får pene barn av å spise svartgrilla pølser.
Gjermund
søndag, januar 24, 2010
Endelig noen bilder!
Plutselig har denne bloggen våknet til live igjen - jeg henger meg på Gjermund! Nå kommer det noen bilder tatt i løpet av den siste måneden. Som sagt, vår datamaskin vil ikke ha bilder, så nå låner jeg onkel Kjell Olavs datamaskin. Vi er her i Trondheim hos ham i helga. Vi så Alvin 2 på kino i dag, og skal på Pirbadet i morgen (søndag). Morsomt og trivelig!
Sain baina uu? Bid nar udaan blogond zurga taviaagüi, yagaad gevel manai kompiuter sain ajillahgüi baina. Bid nar bügdeerei sain. Bid nar kristmas bayar sain temdeglesen. Hüühdüüd sain, ajil sain. Norvegid ene sar ih hüiten baisan, odoo gaigüi. 12r, 1r sar ih haranhüi baidag, odoo gaigüi bolj baigaa. Gjermund bagshaar ajilladag, ajil ni sain. Ragnhild, Ola, Håvard surguulidaa yavdag, Sondre 1, 2, 5dh ødør tsetserlegtee yavdag. Sigrid, bid 2 er ni gertee. Bi zarimdaa ünee tsaadag, zarimdaa togolduur huur togoldog. Bas surah ehelsen. Manai hüühdüüd tom bolson! Üzeerei!
Knusing av pepperkakehus på nyåret!
Sondre har fått onkels lue!
Ragnhild og Håvard er de kreative i familien og liker og kle seg ut!
Julekveld i heimen!
Sondre (4), Ragnhild (9), Ola (8), Håvard (6) og Sigrid (2).
Huset vårt!
Sigrid i telefonen!
Sondre med pepperkaker vi bakte før jul.
Ola baker pepperkaker....
...og Håvard....
....og jentene!
Så da har dere fått litt oppdatering på bildefronten også!
Kjersti
Sain baina uu? Bid nar udaan blogond zurga taviaagüi, yagaad gevel manai kompiuter sain ajillahgüi baina. Bid nar bügdeerei sain. Bid nar kristmas bayar sain temdeglesen. Hüühdüüd sain, ajil sain. Norvegid ene sar ih hüiten baisan, odoo gaigüi. 12r, 1r sar ih haranhüi baidag, odoo gaigüi bolj baigaa. Gjermund bagshaar ajilladag, ajil ni sain. Ragnhild, Ola, Håvard surguulidaa yavdag, Sondre 1, 2, 5dh ødør tsetserlegtee yavdag. Sigrid, bid 2 er ni gertee. Bi zarimdaa ünee tsaadag, zarimdaa togolduur huur togoldog. Bas surah ehelsen. Manai hüühdüüd tom bolson! Üzeerei!
Knusing av pepperkakehus på nyåret!
Sondre har fått onkels lue!
Ragnhild og Håvard er de kreative i familien og liker og kle seg ut!
Julekveld i heimen!
Sondre (4), Ragnhild (9), Ola (8), Håvard (6) og Sigrid (2).
Huset vårt!
Sigrid i telefonen!
Sondre med pepperkaker vi bakte før jul.
Ola baker pepperkaker....
...og Håvard....
....og jentene!Så da har dere fått litt oppdatering på bildefronten også!
Kjersti
lørdag, januar 23, 2010
Kosetur
Nå står vi på trappene til å gjøre noe som sikkert høres rart ut for mange av våre urbane venner. Vi skal reise til byen(!) og gå på kino og være i svømmehallen. Ungene har gledet seg kjempelenge, og jeg er glad for at eksospotte-episoden ikke ble dyrere enn det ble...
Ikke alle synes det høres så spesielt ut å ta en bytur, men for oss er det faktisk en opplevelse til forveksling fra de vanlige dagene. Og det er jo moro - at vi kan glede oss over ting. Så - nå er noen stresset her. God helg!
Gjermund
Ikke alle synes det høres så spesielt ut å ta en bytur, men for oss er det faktisk en opplevelse til forveksling fra de vanlige dagene. Og det er jo moro - at vi kan glede oss over ting. Så - nå er noen stresset her. God helg!
Gjermund
onsdag, januar 20, 2010
Exhaust - trøbbel
Da vi kjøpte "storbilen" ved nyttår i fjor - altså helt i slutten av 2008 - tok det ikke så lang tid før eksospotta brakk. Kjøper man biler uten penger, har slike hendelser en tendens til å følge i kjølvannet av handelen har jeg forstått. Jeg begynner nemlig å få erfaring. I å kjøpe biler uten penger altså.
Nei - nå er fortellerevnen ute og dramatiserer igjen - selvfølgelig må man bruke penger for å handle bile, men til forskjell fra mange andre handler, så har våre handlet om veldig små pengebeløp. Det blir vel en rettere måte å si det på, selv om det ikke høres like kult ut når det fortelles.
Men, tilbake til historien, jeg handlet altså en bil, rett før nyttår, lastet den full av bagasje og barn rett etter nyttår og satte panser og nese i retning sørover. Med håp om å tilbakelegge de 500 kilometerne mellom oss og foreldrene mine uten nevneverdige problemer. Ha! Optimist!
Etter 40 kilometer brakk altså eksospotta, og vi hørte ikke lenger ungenes bråk i baksetet (forøvrig eneste heldige bivirkning jeg kunne registrere).
Da vi kom til Oppdal 10 kilometer etterpå (allerede øre av bråket), stoppet vi ved Toyota Hell Oppdal - og trur dere ikke de løftet hele bilen med pargas og det hele opp under taket og sveiset på plass rusten så godt det lot seg gjøre? Ikke 300 kroner kostet det en gang. Og bilen gikk lenge etterpå - helt til vi hadde spart nok til å kjøpe ny mellompotte.
I oktober 2009 kjøpte jeg en bil til. Uten penger (med nevnte klype salt) igjen. Og i går fikk jeg en slikt déjà vu opplevelse fra januar, da det begynte å rumle og brumme i en sving tatt litt for skarpt i en - etter forholdene - noe høy hastighet. Svingen førte inn på en vei av noe dårlige standard enn E6 har, og jeg forstod jo selvfølgelig straks hva som var skjedd - brukket eksospotte, bestilling av deler og verkstedtime og sparing til regningen ved hjelp av spising av havregrøt resten av måneden. Huff!
I dag "svippet" jeg derfor innom samme Toyota Hell på Oppdal verksted og tilstod min svakhet for eksosrør - mens jeg i all stillhet håpet verksmesteren ikke husket meg fra sist eksospottestunt. Hva han tenkte vites ikke, men han lånte en bukk på bensinstasjonen ved siden av, heiste bilen oppunder taket, puttet avgassmåleren på plass i hullet sitt igjen og satte på to nye muttere - fiks ferdig på 20 minutter! Det var ikke hull! Og karen nøyde seg med 200 kroner i betaling. Synes jeg så en antydning til et aldri så lite smil...
Men hva gjør vel det!?! Det blir ingen havregrøt! Beef, here I comes!
Gjermund
Nei - nå er fortellerevnen ute og dramatiserer igjen - selvfølgelig må man bruke penger for å handle bile, men til forskjell fra mange andre handler, så har våre handlet om veldig små pengebeløp. Det blir vel en rettere måte å si det på, selv om det ikke høres like kult ut når det fortelles.
Men, tilbake til historien, jeg handlet altså en bil, rett før nyttår, lastet den full av bagasje og barn rett etter nyttår og satte panser og nese i retning sørover. Med håp om å tilbakelegge de 500 kilometerne mellom oss og foreldrene mine uten nevneverdige problemer. Ha! Optimist!
Etter 40 kilometer brakk altså eksospotta, og vi hørte ikke lenger ungenes bråk i baksetet (forøvrig eneste heldige bivirkning jeg kunne registrere).
Da vi kom til Oppdal 10 kilometer etterpå (allerede øre av bråket), stoppet vi ved Toyota Hell Oppdal - og trur dere ikke de løftet hele bilen med pargas og det hele opp under taket og sveiset på plass rusten så godt det lot seg gjøre? Ikke 300 kroner kostet det en gang. Og bilen gikk lenge etterpå - helt til vi hadde spart nok til å kjøpe ny mellompotte.
I oktober 2009 kjøpte jeg en bil til. Uten penger (med nevnte klype salt) igjen. Og i går fikk jeg en slikt déjà vu opplevelse fra januar, da det begynte å rumle og brumme i en sving tatt litt for skarpt i en - etter forholdene - noe høy hastighet. Svingen førte inn på en vei av noe dårlige standard enn E6 har, og jeg forstod jo selvfølgelig straks hva som var skjedd - brukket eksospotte, bestilling av deler og verkstedtime og sparing til regningen ved hjelp av spising av havregrøt resten av måneden. Huff!
I dag "svippet" jeg derfor innom samme Toyota Hell på Oppdal verksted og tilstod min svakhet for eksosrør - mens jeg i all stillhet håpet verksmesteren ikke husket meg fra sist eksospottestunt. Hva han tenkte vites ikke, men han lånte en bukk på bensinstasjonen ved siden av, heiste bilen oppunder taket, puttet avgassmåleren på plass i hullet sitt igjen og satte på to nye muttere - fiks ferdig på 20 minutter! Det var ikke hull! Og karen nøyde seg med 200 kroner i betaling. Synes jeg så en antydning til et aldri så lite smil...
Men hva gjør vel det!?! Det blir ingen havregrøt! Beef, here I comes!
Gjermund
tirsdag, januar 19, 2010
Hvordan har det seg?
Hvordan har det seg at det alltid ramler inn en regning jeg hadde glemt at jeg hadde pådratt meg når det ser ut som om det skulle gå akkurat i hop denne måneden også? Og hvordan har det seg at det bestandig går i hop denne måneden også - til tross for regningene?
Hvordan har det seg at jeg ikke fatter hvor tida blir av, enda jeg har nok av dødtid til å kjede meg i? Hvordan har det seg at jeg har så lyst til å sove men aldri til å legge meg? Hvordan har det seg at jeg som alltid er så klok og forstandig så ofte finner meg selv på gyngende grunn, tynn is, sviktende grunnlag og skjelvende knær?
Ja si det.
Det har seg ihvert fall ikke sånn på grunn av min hvile i Guds fred. Hvordan har det seg at jeg som er kristen må erkjenne en slik tilstand?
Ja si det.
Det har seg kanskje slik at jeg ikke er så anderledes enn de fleste andre mennesker. Kristne eller ikke. Også er jeg sliten av å late som.
Gjermund
Hvordan har det seg at jeg ikke fatter hvor tida blir av, enda jeg har nok av dødtid til å kjede meg i? Hvordan har det seg at jeg har så lyst til å sove men aldri til å legge meg? Hvordan har det seg at jeg som alltid er så klok og forstandig så ofte finner meg selv på gyngende grunn, tynn is, sviktende grunnlag og skjelvende knær?
Ja si det.
Det har seg ihvert fall ikke sånn på grunn av min hvile i Guds fred. Hvordan har det seg at jeg som er kristen må erkjenne en slik tilstand?
Ja si det.
Det har seg kanskje slik at jeg ikke er så anderledes enn de fleste andre mennesker. Kristne eller ikke. Også er jeg sliten av å late som.
Gjermund
mandag, januar 18, 2010
Resirkulert
Ja, da er det vel tid for å komme ut av isolatet. Etter en operativ breakdown, har jeg nå funnet tilbake til en form for liv som det går an å inkludere andre i.
Nei - det var humoristisk sagt, og i god gammel fortellerstil gjør det seg med litt dramatikk. Men ser man bort fra det, og tar det med den berømte klypa salt, har jeg ikke hatt så stort behov for å være så offentlig det siste året.
Men et år er gått, gutten er satt i arbeid igjen og livet begynner å bli noe andre kaller "normalt". For min del betyr det at jeg for første gang - så langt tilbake jeg kan huske i hvert fall - har kjent på kjedsomhet. Med det mener jeg at livet en periode bare har bestått av oppstandelse hver morgen, reise til jobb, gjøre den, reise hjem, hilse på kone og barn, vente på natta, finne noe meningsløst å gjøre som gjør at jeg ikke legger meg tidlig nok likevel, legge meg for sent og stå opp neste dag igjen - osv, osv. Jeg har intensjoner om å begynne og leve litt mer igjen.
Jeg har blitt lærer. Ikke skjønner jeg hvordan det kunne gå til, og ennå mindre skjønner jeg av at jeg faktisk trives så godt med det. For er det noe jeg visste jeg ikke skulle bli, så var det lærer! Gud har sannelig vist meg gang på gang at Han har sans for humor. Jeg underviser litt i ungdomsskolen og litt som lærer for en trivelig kar som har tilrettelagt undervisning. Og det er kjempemorsomt. Ikke visste jeg hvor utfordrende det kunne være å formidle til andre, og ikke visste jeg at det kunne føles så tilfredsstillende å skape engasjement rundt ulike spørsmål.
Ellers bor jeg i et hus. Og som alltid er det det kjedeligste jeg vet. Ikke er det sau her, og ikke er det høner. Men jeg jobber med saken. Jeg har samlet en og annen bok også gjennom tiden (gjett om det var moro å sette opp bokhyllene i høst. Mine bokhyller!), så jeg har store forhåpninger om å øke min innsikt i enkelte temaer i løpet av fremtiden. Jeg er stort sett altetende, og har fortært noe om 2. verdenskrig, Islam, Livssyn og Tverrkulturell kommunikasjon i løpet av det siste året. Det første halvåret har jeg planer om å ta noen studiepoeng innenfor siste fagfelt, så nå må kjedsomheten vike plass for mer nyttig tidsfordriv!
Jeg har blitt 30 år siden for en stund siden, og jeg føler meg av og til gammel. Men så har jeg skjønt at jeg ikke har disponert kreftene aldeles rett tidligere og har tenkt å gjøre noe med det. Det er som når jeg skal løpe en alt for sjelden treningstur eller noe, jeg starter hardt og tenker å øke på underveis, så kommer jeg ikke halveis en gang før beina har blitt slærkete og jeg er helt sikker på at det hadde vært lurt å investere i et bedre skopar før jeg la i vei. På samme måte føler jeg på mange måter at jeg har levd forholdsvis intenst tidligere, og jeg kan vel skimte mønsteret av teorien om å starte hardt og øke på underveis når jeg memorerer antall prosjekter pr år de siste 15 årene... Som jeg sa til en kollega en dag - det føles av og til som om jeg har levd to år i slengen - i stedet for å ta ett og ett som andre gjør.
Ja, ja - etterpåklokskapen er vel den lettest tilgjengelige visdom man kan skaffe seg. Det ser ut som om jeg har en egen evne til å sanke av den kilden.
Nå er i alle fall bonden resirkulert. Kjørt gjennom kverna og forma til noe nytt - ubrukelig til det meste men med et og annet for alt. En såkalt potet? I så fall er det vel stappe jeg er nå - men det er godt det og. Jeg sier som Paulus jeg; "Jeg glemmer det som ligger bak i det jeg strekker meg etter det som ligger foran". Kan være trøst i det også. Jeg har i hvert fall lært at den tiden som har gått får jeg ikke gjort noe med, så jeg venter på den som kommer i stedet. Og ja, jeg koser meg. Resten av klanen trives visst også.
Jeg ser ikke for meg at jeg har så mye å bidra med av interressante emner fremover, jeg er jo bare en ordinær fyr i et forholdsvis ordinært liv her hjemme i Norge. Men kanskje finner jeg en og annen omtaleverdig betraktning i noen av dagliglivets øyeblikk, og da lover jeg at jeg skal vurdere å dele litt av dem fremover.
Gjermund
Nei - det var humoristisk sagt, og i god gammel fortellerstil gjør det seg med litt dramatikk. Men ser man bort fra det, og tar det med den berømte klypa salt, har jeg ikke hatt så stort behov for å være så offentlig det siste året.
Men et år er gått, gutten er satt i arbeid igjen og livet begynner å bli noe andre kaller "normalt". For min del betyr det at jeg for første gang - så langt tilbake jeg kan huske i hvert fall - har kjent på kjedsomhet. Med det mener jeg at livet en periode bare har bestått av oppstandelse hver morgen, reise til jobb, gjøre den, reise hjem, hilse på kone og barn, vente på natta, finne noe meningsløst å gjøre som gjør at jeg ikke legger meg tidlig nok likevel, legge meg for sent og stå opp neste dag igjen - osv, osv. Jeg har intensjoner om å begynne og leve litt mer igjen.
Jeg har blitt lærer. Ikke skjønner jeg hvordan det kunne gå til, og ennå mindre skjønner jeg av at jeg faktisk trives så godt med det. For er det noe jeg visste jeg ikke skulle bli, så var det lærer! Gud har sannelig vist meg gang på gang at Han har sans for humor. Jeg underviser litt i ungdomsskolen og litt som lærer for en trivelig kar som har tilrettelagt undervisning. Og det er kjempemorsomt. Ikke visste jeg hvor utfordrende det kunne være å formidle til andre, og ikke visste jeg at det kunne føles så tilfredsstillende å skape engasjement rundt ulike spørsmål.
Ellers bor jeg i et hus. Og som alltid er det det kjedeligste jeg vet. Ikke er det sau her, og ikke er det høner. Men jeg jobber med saken. Jeg har samlet en og annen bok også gjennom tiden (gjett om det var moro å sette opp bokhyllene i høst. Mine bokhyller!), så jeg har store forhåpninger om å øke min innsikt i enkelte temaer i løpet av fremtiden. Jeg er stort sett altetende, og har fortært noe om 2. verdenskrig, Islam, Livssyn og Tverrkulturell kommunikasjon i løpet av det siste året. Det første halvåret har jeg planer om å ta noen studiepoeng innenfor siste fagfelt, så nå må kjedsomheten vike plass for mer nyttig tidsfordriv!
Jeg har blitt 30 år siden for en stund siden, og jeg føler meg av og til gammel. Men så har jeg skjønt at jeg ikke har disponert kreftene aldeles rett tidligere og har tenkt å gjøre noe med det. Det er som når jeg skal løpe en alt for sjelden treningstur eller noe, jeg starter hardt og tenker å øke på underveis, så kommer jeg ikke halveis en gang før beina har blitt slærkete og jeg er helt sikker på at det hadde vært lurt å investere i et bedre skopar før jeg la i vei. På samme måte føler jeg på mange måter at jeg har levd forholdsvis intenst tidligere, og jeg kan vel skimte mønsteret av teorien om å starte hardt og øke på underveis når jeg memorerer antall prosjekter pr år de siste 15 årene... Som jeg sa til en kollega en dag - det føles av og til som om jeg har levd to år i slengen - i stedet for å ta ett og ett som andre gjør.
Ja, ja - etterpåklokskapen er vel den lettest tilgjengelige visdom man kan skaffe seg. Det ser ut som om jeg har en egen evne til å sanke av den kilden.
Nå er i alle fall bonden resirkulert. Kjørt gjennom kverna og forma til noe nytt - ubrukelig til det meste men med et og annet for alt. En såkalt potet? I så fall er det vel stappe jeg er nå - men det er godt det og. Jeg sier som Paulus jeg; "Jeg glemmer det som ligger bak i det jeg strekker meg etter det som ligger foran". Kan være trøst i det også. Jeg har i hvert fall lært at den tiden som har gått får jeg ikke gjort noe med, så jeg venter på den som kommer i stedet. Og ja, jeg koser meg. Resten av klanen trives visst også.
Jeg ser ikke for meg at jeg har så mye å bidra med av interressante emner fremover, jeg er jo bare en ordinær fyr i et forholdsvis ordinært liv her hjemme i Norge. Men kanskje finner jeg en og annen omtaleverdig betraktning i noen av dagliglivets øyeblikk, og da lover jeg at jeg skal vurdere å dele litt av dem fremover.
Gjermund
mandag, desember 07, 2009
Vinter
Vi kjøpte ny pc for et år siden, men det har vært mye kluss med den, spesielt når vi skal legge inn bilder. Men her er et bilde av våre fem flotte barn - som sikkert har vokst litt siden sist vi la ut bilder av dem! De er glad i å gå på ski, ake og gå på skøyter. Vi har skøytebane 50 meter fra huset!Kjersti
tirsdag, november 10, 2009
Flytte på landet? - Flytt til Rennebu!
Denne gangen vil jeg bruke bloggen til å drive litt reklame for hjembygda vår! Rennebu kommune har startet en aksjon for å øke folketallet i kommunen - til 3000 innen 2020. Nå er det omtrent 2640 innbyggere.
Rennebu ligger i Sør-Trøndelag fylke, 9 mil sør for Trondheim. Kommunesenteret er Berkåk.
Jeg tror vi har verdens beste kommune å bo i! Jeg tror ikke det går an å vokse opp på en bedre plass. Flott natur (fjell og daler), veldig bra barnehager og skoler, trygge omgivelser, en god del fritidsaktiviteter - ja, kort sagt; en trivelig kommune! Det er et rikt organisasjonsliv i Rennebu, og en god dugnadsånd. Under det store arrangementet "Rennebu-martna'n" jobber flere hundre personer frivillig til inntekt for lag og organisasjoner.
Mange arbeider innen jordbruk, en del i små, men solide bedrifter, mange jobber i kommunen og en del pendler til Oppdal, Støren, mot Orkdal eller Trondheim.
Vi valgte Rennebu da vi skulle hjem fra Mongolia - det er et godt sted å være!
Vil du vite mer - se kommunens nettsider: rennebu.kommune.no Der vil du se vakre bilder, finne informasjon og forhåpentligvis bli lokket hit! Tar du kontakt med noen på kommunen; ordfører, rådmann eller andre, vil de nok gjerne hjelpe deg hvis du er interessert i å flytte hit! De ønsker også å legge til rette for folk som ønsker å starte bedrifter og skape arbeidsplasser. Og småbarnsfamilier og unge mennesker; kom, kom! :-)
Rennebu ligger i Sør-Trøndelag fylke, 9 mil sør for Trondheim. Kommunesenteret er Berkåk.
Jeg tror vi har verdens beste kommune å bo i! Jeg tror ikke det går an å vokse opp på en bedre plass. Flott natur (fjell og daler), veldig bra barnehager og skoler, trygge omgivelser, en god del fritidsaktiviteter - ja, kort sagt; en trivelig kommune! Det er et rikt organisasjonsliv i Rennebu, og en god dugnadsånd. Under det store arrangementet "Rennebu-martna'n" jobber flere hundre personer frivillig til inntekt for lag og organisasjoner.
Mange arbeider innen jordbruk, en del i små, men solide bedrifter, mange jobber i kommunen og en del pendler til Oppdal, Støren, mot Orkdal eller Trondheim.
Vi valgte Rennebu da vi skulle hjem fra Mongolia - det er et godt sted å være!
Vil du vite mer - se kommunens nettsider: rennebu.kommune.no Der vil du se vakre bilder, finne informasjon og forhåpentligvis bli lokket hit! Tar du kontakt med noen på kommunen; ordfører, rådmann eller andre, vil de nok gjerne hjelpe deg hvis du er interessert i å flytte hit! De ønsker også å legge til rette for folk som ønsker å starte bedrifter og skape arbeidsplasser. Og småbarnsfamilier og unge mennesker; kom, kom! :-)
onsdag, oktober 14, 2009
Vi er inne
Ja, da begynner det å bli en stund siden vi skulle fornyet bloggen igjen. Vi har nemlig flyttet inn for en del dager siden (lengre enn korttidsminnet mitt virker) og kommet så godt inn i det at til og med noen kroker er på plass. Kroker for å henge opp klær på og slikt altså.
Jeg (Gjermund) er godt i gang som lærer også, og synes det er veldig moro. Har virkelig ikke sett for meg at jeg skulle virke i noen undervisningsjobb noen gang, men utrolig hva man kan utrustes til om det er slik ment.
Huseier, lærer og fastboende. Hmm... Uvandte ord å bruke om seg selv.
Gjermund
Jeg (Gjermund) er godt i gang som lærer også, og synes det er veldig moro. Har virkelig ikke sett for meg at jeg skulle virke i noen undervisningsjobb noen gang, men utrolig hva man kan utrustes til om det er slik ment.
Huseier, lærer og fastboende. Hmm... Uvandte ord å bruke om seg selv.
Gjermund
torsdag, september 24, 2009
Snart innflyttingsklar!
Det er lenge mellom blogginnleggene her for tiden, men vi lever i beste velgående! Vi er snart ferdig med det som skal til før huset er klart til å flyttes inn i, og tror det er realistisk å begynne innflyttinga rett før eller rett etter helga. Vi gleder oss veldig til det!
Gjermund er i full jobb på Oppdal Kristne Grunnskole der han trives veldig godt. Med Håvard går det bra i 1. klasse, og med Ola i 3. og Ragnhild i 4. klasse. Sondre trives i barnehagen (han er der 3 dager i uka), og Sigrid har det bra her hjemme, selv om hun er veldig lei av at mamma skal male! Snart er maliga over og snart kan vi kose oss i vårt nye hjem.
Kjersti
Gjermund er i full jobb på Oppdal Kristne Grunnskole der han trives veldig godt. Med Håvard går det bra i 1. klasse, og med Ola i 3. og Ragnhild i 4. klasse. Sondre trives i barnehagen (han er der 3 dager i uka), og Sigrid har det bra her hjemme, selv om hun er veldig lei av at mamma skal male! Snart er maliga over og snart kan vi kose oss i vårt nye hjem.
Kjersti
tirsdag, september 01, 2009
Bærplukking
Etter å ha ventet i tre år på å få plukke bær, nyter både mor og barn å bærplukking igjen! Vi har fått plukket litt molt, blåbær, bringebær, rips og solbær, så nå er både saft og syltetøy i hus! Den nye fryseren i det nye huset er nesten full allerede, etter at vi kjøpte en del oksekjøtt her fra gården (samdrifta). Det er trivelig å "hamstre" litt mat for vinteren! Og nå nærmer det seg innflytting. Vår flinke pappa/svigerfar Jonny og bror/svoger Henrik snekrer og flislegger, Gjermund er også med etter arbeidstid. 
Sigrid har selv plukka denne solbæra, altså!
Kjersti
Sigrid har selv plukka denne solbæra, altså!onsdag, august 19, 2009
Se hva vi har fått!
Dette er et skrytebilde. Det er faktisk et skrytebilde av huset vårt! Vi er ganske stolte, og forskrekkelig takknemlige for det. Og for at pappa (Gjermunds pappa) er her og hjelper oss med å dele inn kjelleretasjen på en mer praktisk måte for oss.
Det er veldig spennende å se hvordan det blir til slutt, når pappa har delt inn rommene nede og utvidet kjøkkenet oppe. Det er et flott hus som ikke bærer preg av mangel på vedlikehold, og det er vi veldig glade for. Stor og fin garasje har vi fått med også, i tillegg til en stor tomt. Her skal vi nok klare og trives!
Ikke nok med at vi har fått oss hus - jeg (Gjermund) har fått jobb også! Så nå er jeg assistent og lærer på en grunnskole på Oppdal. Og de tre første dagene har vært flotte! Skal si det er lett å se Guds omsorg for tida.
Gjermund
Det er veldig spennende å se hvordan det blir til slutt, når pappa har delt inn rommene nede og utvidet kjøkkenet oppe. Det er et flott hus som ikke bærer preg av mangel på vedlikehold, og det er vi veldig glade for. Stor og fin garasje har vi fått med også, i tillegg til en stor tomt. Her skal vi nok klare og trives!
Ikke nok med at vi har fått oss hus - jeg (Gjermund) har fått jobb også! Så nå er jeg assistent og lærer på en grunnskole på Oppdal. Og de tre første dagene har vært flotte! Skal si det er lett å se Guds omsorg for tida.
Gjermund
lørdag, august 15, 2009
Liten gutt i store sko
Jeg føler meg som en liten gutt i for store sko for tiden. Ikke bare har jeg arvet et par sko av storebroren min jeg må knyte ekstra hardt for å kompensere for de ekstra nummerne jeg fikk på kjøpet, men jeg har også begynt å "jobbe" på huset (noe som betyr at jeg har spurt noen som kan noe om å gjøre det de kan for meg - for deretter å se på dem mens de gjør det de kan). I tillegg har jeg begynt i ny jobb. Som lærer i grunnskolen faktisk. Jeg har jo ikke egentlig begynt ennå da - det gjør jeg ikke før på mandag - men jeg har begynt å planlegge. Eller; Sitti der forvirret og engstelig, som en liten gutt i for store sko som regel gjør, og prøvd å late som om jeg visste hva som var forventet av meg.
Like fullt - følelsen av romslighet begynner å bli trykkende.
Ha en rolig og avslappende helg der ute - alle dere kloke, trygge og belevne mennesker i den store skremmende verden som omgir meg her jeg vaker rundt i min egen lille boble. Kanskje vil fremtiden bli morsom å se tilbake på.
Gjermund
Like fullt - følelsen av romslighet begynner å bli trykkende.
Ha en rolig og avslappende helg der ute - alle dere kloke, trygge og belevne mennesker i den store skremmende verden som omgir meg her jeg vaker rundt i min egen lille boble. Kanskje vil fremtiden bli morsom å se tilbake på.
Gjermund
Abonner på:
Innlegg (Atom)