Vi har først vært på besøk hos et gammelt ektepar som bor i kirken, før vi reiste på besøk til Kjersti's lærer's foreldre - for mongolere er nemlig familien veldig viktig, og eldre mennesker de som man skal vise størst respekt. Veldig koselig.
Her overrekkes den første skåla med melkete. Ikledd de fineste klærne jeg eier, var det om å gjøre å ta i mot på riktig vis...
På neste plass var det om å gjøre å spise nok av alt som var satt frem - mengder med kjøtt, salat, frukt, godteri, brus, gjæra hoppemelk og sprit... Samt melkete, forstås. Og en del av ritualene går ut på å sniffe litt tobakkslignende greier... (Men det er utrolig hva som godtas av en utlendig, og hva det går an å snike seg unna - selv om jeg måtte synge en sang fordi jeg ikke tømte spritglasset jeg fikk.)
Her tar jeg del i et respektfullt rituale hvor en mannlig gjest skal skjære opp noe kjøtt (med kniven mot seg) å dele ut til de andre gjestene. Heldigvis fikk jeg god hjelp av Kjersti's lærer. Jeg følte meg omtrent som en fisk på land - i telt...
Det kuleste med hele feiringa, er likevel at de mongolene vi møter på gata synes det er så moro at vi går i mongolske klær. De hilser og snakker til oss som aldri før - ja i dag var det til og med noen som stoppa bilen bare for å hilse på oss! Sånt er morsomt.
Gjermund
5 kommentarer:
Dere er så utrolig tøffe! Tenker det er mange mongolere som har blitt glad i dere også;) Gleder meg til å se dere igjen!
Det er helt utrolig hva som går ann når en er utalands. Da jeg var i Kina, var det kultur at det skulle serveres Kinesisk brennevin - av ris, til gestene. Det var no så lite, så jeg tok utfordringen. Men da det vart tomt og uten at jeg fulgte med, så var begeret fult igjen. Har lært at en skal ikke sette igjen........
Huramheisann??!!!
Det er så topp å se dere i den mongolske finstasen. Gledeig også at de der borte setter pris på det og dere. Skal bli moro se hva jeg møter - snart - om jeg kommer?!
Mandagen skal jeg høre om sprøyter ol. Det er verste jeg vet altså! Så det er ikke sikkert dette går bra. Så skal jeg ringe NLM.
Jeg er spesialist på å knote det til for meg - som den gangen i Egypt, da jeg sto og kranglet med en mann jeg satt på hos og forlangte 20 spenn. Like før polisen kom. Jeg viste ikke at han var dråsjesjåfør.
Håper forberedelsene går greit.
Hvis ikke noe innsides skjer no da, så gleder jeg med til en liten svipptur til deres nye hjemland.
Hilsen gammelshonkel.
Nå er vi direkte inne på bloggen deres på møte på Misjonssenteret i Drammen. Bloggen på storskjerm med høytlesning. Artig! Kjekt for forsamlingen å høre at dere har det bra. Dere skal vite at vi følger med dere og ber for dere. Masse hilsner fra hele forsamlingen. Henning
Tar du med en sånn mongolsk hatt til meg når dere kommer til Norge til sommeren? :D
A.
Det er så morsomt å lese om deres opplevelser og erfaringer! Det hender jeg lengter LITT tilbake... Men samtidig har jeg et veldig meningsfullt liv her i Sverige, og føler at det er her jeg skal være akkurat nå. Tsagaan Sar er en opplevelse for seg, syntes det var så koselig å bli invitert hjem til folk. (Ikke like koselig å ligge tre dager med diaré etterpå, men det er nesten glemt nå...)
Angående "misjonærtittelen", så tror jeg dere er vel så mye misjonærer der dere er, på språkskole og i nærmiljøet, som de Gjermund beskriver som de "riktige soldatene", hvem han nå mener med det... Alle mongoler trenger å høre om frelsen, også språklærere og naboer på Batalionen :)
Legg inn en kommentar