Nå er vi i Kunming. Men først var vi en tur i sentrum i Beijing og åt and. Det skal jeg ikke gjøre mer. Det gikk greit med det meste av det de serverte oss, men det var så alt for lite av det, og da de kom med hovedretten, syltynn suppe med andehalser(!) i, streika jeg. Ikke føltes det noe bedre etter at jeg hadde tapt en del penger på å kjøpe et kinesisk simkort tidligere på dagen heller, eller at en sånn der sykkeldrosjemann prøvde å lure meg for penger. Når den slunke andematen kosta mer enn 100 vanlige Beijing-frokoster, er det sikkert ikke så rart at jeg følte meg litt snurt?
Forresten - det simkortet jeg hadde kjøpt, det tapte jeg ikke så mye på heller, for vi parkerte i butikken vi - helt til de gikk med på å gi noe av pengene tilbake. De var vel ikke vandt til nordisk stahet, tenker jeg.
Han der sykkeldrosja som skulle prøve å lure meg for 100 ganger prisen vi var blitt enige om på forhånd kom heller ikke i mål, så egentlig har jeg vel ikke så mye å klage over, etter hva Torstein sier. Det er bare så utrolig irriterende med alle disse som prøver å lure oss hele tiden. Som en fyr vi traff sa: "I thnk it's hard to find honest people her, everybody wants to rip me off!" Stakkar!
Da vi kom til Kunming i dag, ble vi møtt av ei vennlig dame som skulle følge oss dit vi bor nå. På grunn av store mengder bagasje (som blandt annet skyldes våre pruteraid på ulike markeder), ble vi nødt til å ta to drosjer. Jorunn og vår gode hjelper i den fremste, og vi to gutta i den andre. Så la de i vei etter hverandre - i kjendt drosjestil (som innebærer hyppige filskifter). Plutselig krasja drosja vår, og som vi kjenner det fra Mongolia stoppet drosja og den andre bilen midt på motorveien der de hadde krasja for å kjefte på hverandre. Og vi så den andre drosja forsvinne i det fjerne. Med ett var vi to norske gutter alene i Kunming. Uten telefonforbindelse med noen vi kjendte i umiddelbar nærhet og uten at noen visste hvor vi var. Det var ikke så kult.
Men vi kom fram, og vi har vært på konsert å hørt sanger på engelsk og svensk(!). Nå skal vi sove litt igjen, før morgendagen krever vår oppmerksomhet. God natt.
Gjermund
1 kommentar:
Kresje ja. Det fikk jeg oppleve da jeg var i Mongolia - UB, like ved NLM`s Gjestehus. Drosjen som braste inn i den bilen forran. Ikke rart at turen kosta meg 70 000........ 1,5 t.
Det var bare å spassere resten. Bilen ble også stående der det smalt, uansett trafikk. Litt pussig for en sånn trønder som meg?!
Kjell Olav
Legg inn en kommentar