Milepæl

I dag har jeg stort sett sitti med beinet høyt og hatt det vondt - fordi jeg vred beinet i går og har hatt tidenes hevelse og smertende ankel. Tror det er best å beskrive det slik, på grunn av følgende: Det har nemlig vært en svært ubehagelig erfaring å ha det så vondt som jeg. Ikke fordi det var vondt eller fordi jeg plutselig ble svært godt kjendt med, til nå i mitt snart 28-årige liv, totalt ukjendte ankel-deler. Nei - fordi Kjersti har hatt det travelt i dag, og det dermed passet SVÆRT dårlig at jeg satt i sofaen og var "syk"... Jeg sier ikke mer, men regner med at jeg har sagt det meste...


Forøvrig så fikk jeg et råd om å legge foten i bløt - i svært saltholdig te(!) det skal visst gjøre underverker... Jeg la på teomslag i kjærlighet til det mongolske folk, og tenker for megselv at det er mye rart en skal gjøre for å vise respekt for andre menneskers kultur og omsorg. Det som gjorde det hele så urkomisk for min del, var at strømmen har vært borte i hele dag - så jeg var nødt til å koke "teen" min på stormkjøkken!

Men så var det dette med den milepælen da. Vi har nemlig en liten treåring som nå ikke lenger er en treåring, men fireåring. Eller "fileåling" som han sier selv.


Håvard er spesielt stolt av to ting: Det ene er at han er nummer tre i søskenflokken (og gutt) akkurat som pappa'n sin. Det andre er at han er født på sin farfars 50-årsdag. Dette snakker han om og forsikrer seg stadig om at er riktig (når vi snakker om slikt). Så: GRATULERER MED 54 - ÅRSDAGEN FARFAR! (Og pappa - og svigerfar vil jeg tro.)
I dag på bursdagen sin har Håvard fått nye klær, noen leker og en ordentlig lommebok (med millitæl-falge!) med penger oppi! Og caps! Ikke rart gutten er stolt! Det er også mange som har ringt til ham fra Norge i dag, selv om telefonforbindelsene har vært veldig dårlige (på grunn av strømbrudd), så noen har nok ikke fått det til heller. Dermed har han hatt en fantastisk dag, og har i kveld lagt seg uten smokk (frivillig!) for første gang. Den hadde han nemlig bestemt seg for å slutte når han ble fire år.
Ellers vil vi fortelle om Håvard at han er en svært trivelig gutt (helt objektivt sett) akkurat som de andre ungene er trivelige (også objektivt sett). Med det mener vi at han gjør akkurat like mye fark som han ville gjort i Norge, og ellers utvikler seg på en "normal" måte. Han har imidlertid en tendens til å sette morsomme ord på det meste - til vår, som regel, store forlystelse. Jeg tror ikke forresten at han prøver å være morsom - han bare er det. Som for eksempel når han synes svært synd på pappa'n sin som ikke lenger har noen treåring, men prøver å se det fra den lyse siden og trøste meg med at jeg nå har en fireåring i stedet!

GRATULERER MED 4-ÅRSDAGEN HÅVARD! Vi er VELDIG glade i deg.

Gjermund