Først kom Kjell Olav.

Om det var ham eller påskeeggene han hadde med som gjorde størst suksess hos barna var vi først usikre på, men nå er påskegodteriet fortært og "gammelonkel" like populær, så vi velger å tro at det var ham de ble glade for å se...
Så var vi på konferanse.

Der prøvde vi store så godt vi kunne å sove mellom øktene, mens barna prøvde alt de kunne å ikke sove mellom øktene. Vi sover fortsatt ut etter begivenheten...
Men ikke for det - konferansen ble holdt på en nydelig plass - og det var en velsignelse å få være sammen alle på en gang - og å høre forkynnelse på norsk igjen! (Av andre enn oss selv og de få vi går sammen med til vanlig.)
Så var det hjem til Darkhan igjen, denne gangen i følge med tre studenter fra Fjellhaug - som garantert har skjønt at det er Mongolia som er plassen for dem - og kamelridning.

Ungene syntes det var veldig moro å ri på kamel - og selv om Sondre ikke klarer å si akkurat det - kamel altså - så gjør det ingenting - han klarer jo å si det på Mongolsk!
Jeg må innrømme at jeg ikke har publisert alle bildene jeg har av kamelridningen vår, det er rett og slett av hensyn til de forvridde kroppene til de involverte - kameler har nemli en tendens til å reise seg på en forholdsvis besynderlig måte. Ja - det er forresten ikke noe bedre når de "detter" ned på kne igjen... Prøving anbefales på det sterkeste!
Gjermund
1 kommentar:
Gleder meg med dere! Det er så godt og "se" at ting går greit, at dere trives alle sammen!
Ang. kamelridning....ville du tatt hensyn til meg også? Eller ville det bare vært utrolig festlig og publisert?;0
Klem til alle skjønne småtroll
Legg inn en kommentar