Mange inntrykk

Jeg har fått lov av Randi og Johanna å tolke noen av inntrykkene de har fått i løpet av tiden de har vært her i Mongolia. Jeg begynner derfor med det synet som møtte dem den dagen de gikk ut av bilen etter ex antall timer i fly og bil fra Norge til Darkhan. Et brunt gjerde med to røde porter. "Her er det!" kan jeg tenke meg Kjersti sa, og de tenkte nok "å jøye meg," begge to.
For selv med litt avstand til våre omgivelser, er det vanskelig å kalle det "pent", vil jeg tro...

Selv om vi selvfølgelig er stolte av mange ting, og de lokale ennå mer. Kirken vår for eksempel. Ikke akkurat en Nidarosdom, men dog! Kors er det på'n og!

Noe av det første som møtte våre gjester, var små telt som denne, en liten base for et av de politiske partiene her i Mongolia nå under valgkampen. De finnes overalt, og holder det gående til langt ut over det vi kaller anstendighetens grenser. De forlot både Kvam og Stjern hjemme i Norge tror jeg. Her er det ikke "forsiktig-så-vi-ikke-forstyrrer-noens-nattesøvn" som gjelder, men "all-pr-er-god-pr-så-vi-roper-i-høytalere-hele-natten" som er løsningen, ser det ut til.

Ganske tidlig i oppholdet fremgår det av Randis portrettvalg at svigermor må ha latt seg påvirke av alle inntrykkene.

Johanna er en svært lærevillig ung dame, som allerede kan ganske mange mongolske ord, og som har vært på butikken å handlet for seg selv! Hun lar seg ikke vippe lett av pinnen, selv om isen gjør det beste den kan for å oppnå nettopp det - denne damen tar det meste som en spennende utfordring!

Her har vi to av verdens beste venner på ett brett. Den minste har funnet seg et forbilde i den største, og det ser ikke ut til at den største synes det er så veldig dumt.

Selv om denne er ny, går jeg ut fra at Randi er glad for at misjonen har valgt annet fremkomstmiddel for sine utsendinger enn disse. De er forøvrig (som en tilleggsinformasjon) kjent for å bestå av skruer uten låsemutre og manglende fjæring/demping...

Her er et aldri så lite innslag/inntrykk i forbindelse med valgkampen igjen. Jeg tror ikke det er slik det foregår i Åfjorden til vanlig...
Uten at jeg vet helt hva som var avgjørende for dette knipset, forsøker jeg på en aldri så liten "guess"; Antageligvis er det Randi som har sett potensialet for minst en skinnkåpe i denne bilens lass...

På markedet er det mye rart å se. Da svigermor skulle prøve bukser, fikk de alle tre en ny ide for plassparende konstruksjon av prøverom...

Randi og Johanna synes det var moro å se misjonærene i dette stedets lokale moter (denne moten er forøvrig noen hundre år gammel.) De fikk være med i dobbeltbryllup, noe som krevde en mer anstendig påkledning enn hva vi vanligvis bruker.

I Mongolia gjør man ikke alle ting som man gjør det i Norge. Randi synes det var spesielt morsomt å spise kjøttet med fingrene og dele på gaflene til grønnsakssalaten... Johanna tar det hele - som det meste annet - med stoisk ro.

Barna våre har ikke vært så flinke til å spise kjøtt. Men de elsker å kle seg i dette antrekket (og de gjør stor lykke hos mongolene når de gjør det) og båts, en kjøttklump med pasta rundt, går ned på høykant. De lærer, med andre ord!

I Mongolia mener de at kamelmelk er veldig sunt. Og det er det sikkert. Godt er det i hvert fall. Det synes Johanna også - selv om mor hennes og tanta hennes var litt redde for å prøve. Det var forøvrig bare en slik skål - men vi var ti besøkende...

Ordet brødbakst har antageligvis fått en litt annen betydning for vårt besøk fra Norge etter besøket i de nygiftes ger...

Her er den ene familien, nygifte og stolte. De har en helt ny og velutstyrt ger med alt hva man måtte behøve for å bo i telt - fra parabolantenne til dvd-spiller.

I den andre geren vi besøkte, der den andre familien bodde og hvor de serverte det samme om igjen (til noens fortvilelse andres glede) hadde de allerede fått seg ei lita datter. Randi og jenta på fem måneder fant straks tonen - helt til den lille måtte på do! Hun brukte ikke bleier, men tisset på kommando. Randi lot seg imponere og har nok tenkt å begynne ny tissetrening i barnehagen i Åfjord!

Det er lett å få nye og ofte gode ideer i et nytt miljø, og Randi - som den gode bondekone hun er - har nå funnet en metode som løser alle problemer i forhold til eventuelt manglende spredeareal eller andre forhold som overflødiggjør den undervurderte kumøkka. Vindtetting er et alternativ, brensel et annet...

Alle tror vel det bare er finvær i Mongolia. Det er jo nesten sant også - det er i hvert fall mye godt vær. Men jeg tror det var litt for mye av det gode for de norske damene da de måtte "vasse" hele veien hjem... Det har nemlig regnet litt noen dager...


Jeg må presisere at dette er min tolkning av enkelte av de inntrykkene Randi og Johanna har festet på "tape", men jeg må jo da også få si at det derfor kan være mligheter for feiltolkninger.

Gjermund