Dette blir det siste innlegget i Juli 2008. Etter det gaar vi inn i den siste maaneden i sommeren 2008... I gaar var den siste dagen vi hadde spisestua i huset vaart - naa er den borte. Det var den siste dagen med spraakundervisning sammen med laereren vaar ogsaa. Det er siste gang for noe hver eneste dag naa, og vi har allerede begynt aa merke at det betyr foerste gang for noe annet.
Noen, jeg dem medregnet, synes foerste gang er spennende. Men jeg hater siste ganger. Hvis det ikke er slik at det er siste gangen jeg fikk ris paa rumpa, siste gangen jeg maatte vaske do eller noe annet som det er grunn til aa feire. Men saanne ting som utgjoer det livet jeg er saa glad i, mennesker jeg trives sammen med osv - da smerter de siste gangene. For ingenting blir som foer. Det er akkurat som om noe doer litt inni meg naar jeg gjoer noe vanlig for siste gang.
Vi kommer til aa faa det fint i Hovd - de bygger et kjempefint hus til oss der borte. Vi faar sikkert en bedre spisestue enn den gamle ogsaa - den har jeg hatet i snart to aar, saa noe dypt savn blir det ikke! Vi kan faa studere mer ogsaa, men - det blir aldri som foer. Jeg vet ikke om jeg knytter meg for mye til hverdagen min - kanskje gjoer jeg det. Jeg er i alle fall som regel veldig i den, og lengter ikke bestandig etter noe annet. Lengter hjem av og til ja, men det er jo tilbake til noe som var og som ikke er lenger - og det er saann det blir etter slike siste ganger.
Hvordan tror dere vaar nye spraaklaerer kommer til aa bli? Jeg vet ikke, men jeg er sikker paa at vedkommende kommer til aa slite noe sinnsykt med aa matche den vi har hatt til naa... Og alle de vi naa skal bli venner med? Jeg er sikker paa at de ikke kan bli like gode venner som de vi naa forlater... Men, dette er jo den pessimistiske siden. For jeg vet jo det, at om to aar - da har hverdagen blitt normal igjen, med nye venner, nytt arbeid, nye oppgaver og nye "vanlige" ting. Og da skal vi visst plutselig reise hjem igjen... Skulle oenske dette var siste gang jeg flyttet paa meg!
Gjermund
4 kommentarer:
missionärslivet... möten o avsked.
ber om välsigneles från Gud i det. han går före och efter och bredvid och under.
Ja, skikkelig drit med avskjeder og sånt, og gå ut i det mer eller mindre ukjente.. Men - tenk hvor stort det blir å se mange igjen i himmelen:) Der skal vi slippe å flytte fra igjen:)!! Halleluja :-) :-)
Ragnhild
Lykke til!!!
Lysten til å holde på det som er godt er ikke ny...Det var noen menn som foreslo for Jesus å bygge seg en bolig der de var, slik at de kunne fortsette å være sammen med noen de likte.
Men Jesus samtykket ikke, han lot dem stå igjen der mutters alene...
"Vi vil gå videre med Jesus" synger vi. Han som leder oss til hvilens vann, kan også av og til gi oss en "kald-dusj"; iallfall føles det sånn!
Vi ser Ham kanskje ikke lenger, men Han er der - garantert! Han holder sine løfter, og går med oss i ørken- og steppelandskap!
Husker noe fra en bok i barneskolen: "Løft ditt øye, du raske gutt; om et håp eller to bli brutt, blinker et nytt i ditt øye, straks du får kraft fra det høye".
Gud velsigne dere, med hele flyttelasset!
Legg inn en kommentar