mandag, april 03, 2006

Midnatt

Nå har det gått lang tid siden sist jeg skrev noe her inne! Det er ikke fordi det ikke har skjedd noe - mine fire barn sørger jamnt over for vedvarende aktiviteter...
Derfor har jeg liksom aldri tid til det jeg ville eller skulle ha gjort. Også har jeg lest Ringenes Herre av Tolkien den siste uka. Noe må jeg få lest før jeg blir misjonær vet dere, for det passer seg neppe å lese etterpå...
Ellers har mye av tida gått med til forberedelser. Vaksiner, attestsanking og engelsktest. La oss se litt nærmere på engelsktesten:
Det er bestemt at vi skal til England for å lære litt engelsk (lurt hva?), for lettere å kunne lære mongolsk når den tid kommer (stønn!). Men så skulle vi altså ta en engelsktest da, for å finne ut hvilket nivå vi ligger på (dette er en offentlig versjon - sånn oss i mellom: Hvor dårlige vi egentlig er i engelsk.)
Sånne ting kan jo bli morsomt! Særlig dag nr to, med "spikingtest'n". Første dagen hadde vi lyttetest. Vi lytta på en cd en halvtimes tid, samtidig som vi gjetta på 40 spørsmål om det de sa på cd'n. Så leste vi noen småstykker og prøvde å finne ut hvem spørsmål som handla om det vi hadde lest om. Deretter skulle vi skrive noe - på engelsk selvsagt. For min del trur jeg det ble like vettugt som en diskusjon: "yes", "no!", "Yes!", "No, no, no!", "Yes". Det ble nå i hvertfall 250 ord til slutt...
Også så strenge som de der examinerne var! Og snakka bare engelsk! For noen folk! Men - det var preketesten jeg skulle skrive mest om, tenkte jeg da... En koselig gammel mann kom ut på gangen og henta meg inn til forhøret. Everything on english of course. Then he had to record me, as a part of the prosedure (are my spelling right, tru?). Allerede i det øyeblikket måtte jeg strekke armene rett utover så svetten fikk fritt utløp gjennom skjorteermene. Then we should talk about some different topics. Og jeg som absolutt syntes det kunne vært nok med ett! Så der satt jeg da, med omtrent samme vassinnhold som en agurk.
Etter en lang stunds svetting og pinsler, syntes jeg å se en anelse av medfølelse i min motstanders øyne. Jeg fikk ett minutts pause for å tenke over noe jeg likte å gjøre, og ble så oppfordret til å fortelle noe om dette med egne ord - jeg mener - hvor mange egne ord har jeg egentlig på engelsk?
Nei - dette var en hustre opplevelse. En av de øyeblikkene i livet mitt hvor min medfødte svakhet (munndiare) har vært en velsignelse. Fjorten minutter er lengre enn en evighet i blant.

Gudd Bai!

Gjermund

4 kommentarer:

Anonym sa...

Psst. Tolkien kan du godt lese som misjonær med god samvittighet. Han var en kristen selv og ønsket å si litt om jesus osv gjennom bøkene sine. Det var også Tolkien som førte C,S Lewis til frelse.

So that is how it is, my english speaking friend.

:-)

Gjermund sa...

I know. Samtidig vet jeg ikke hvor mye man skal legge av dobbelbetydning i historiene hans.

Anonym sa...

Jaja.. Bare husk en liten ting Gjermund.. De aller, aller fleste på jorda har IKKE Engelsk som førstespråk, men heller andre eller tredjespråk.. Ergo er det masse forskjellig knoting rundt omkring... Selv har jeg en blanding av Norsk/Bengali/Uganda engelsk som min kjære hustru synes er rasende festlig når jeg snakker(evt. flau..?)

Bare å knot i vei, så skjønner de fleste hva du sier :)

Reier sa...

He looked sweet and anxious.

Han lukta svette og ansjos.