tirsdag, februar 27, 2007

Bistand

I utgangspunktet er vi i Mongolia som kristne bistandsarbeidere. Det vil si at vi skal prøve å gjøre det beste vi kan i forbindelse med utviklingsarbeid i et forsøk på å hjelpe det mongolske folk til et bedre liv med bedre velferd. Men fordi vi er kristne, ligger det hele tiden under et ønske om å fortelle om det vi tror på, og få dele med andre det beste vi vet om - nemlig budskapet om at vi ved å tro på Jesus Kristus kan få samfunn med Gud vår far og alles skaper.

Så hender det av og til, at vi i vår overflod finner en liten anledning til å dele med dem som har ingenting. Men det er en utfordring fordi vi lett kan føle oss utnyttet og verdsatt kun på grunn av våre penger (ikke lett å være så rik at man har råd til å "føle" noe...)

Da er det godt når man gir uten å vite det! I går skjedde det to ganger... Jeg hadde nemlig kastet en kjele (som var innpakket i en pose) og som mest sannsynlig kom "søppelplukkeren" vår til gode... (en mann som stadig kommer innom for å lete gjennom søpla vår om det er noe han kan bruke...) Det andre som skjedde var at jeg endelig fikk rota meg til å kjøpe en ny telefon til Kjersti, for hennes har skrangla lenge før den for en stund siden tok helt kvelden. Vår venn Bayraa har imidlertid lenge ønsket seg en ny telefon (men har da ingen penger) så han ble veldig fornøyd da han fikk Kjerstis gamle - i tilfellet den kunne repareres - og den virket uten problemer! Vi ser det som en Guds inngripen - for den telefonen var død!

For oss ble det ergelige til noe festelig i forhold til kjelen, og den nye telefonen til Kjersti ble plutselig ekstra billig ved at Bayraa fikk den gamle - og at den virket. Sånn kan det gå når Herren driver med bistand!

Gjermund

4 kommentarer:

Anonym sa...

Trivelig å lese og se at livet "funker". Tror dere vil få mange sånne opplevelser etterhvert!Gud ser, vet og kan, og jo mindre vi "står iveien", jo mer får HAN utrettet?? Jeg tror kristenlivet er MYE enklere enn vi mennesker stadig gjør det til.

Anonym sa...

Heia Mongolia! Rart men hvordan forholder man seg egentlig til at noen går igjennom søppla di i leting etter noe nyttig?
Lurer på hvordan jeg hadde taklet d?
Forskjellen på fattig og rik er tydeligvis stor...
Klæmma Oddvei

Sonja sa...

Tenkte jeg bare skulle si: Jeg er så glad i dere!

Anonym sa...

Lenge siden jeg har hatt tid til å lese nå, men her i Norge har vi noe som kalles vinterferie nå, om dere har blitt så mongolsk at dere har glemt det ;)det ser ikke verre ut i de fine draktene og med alle de uforståelige ordene. Og dere må bare spørre dersom dere vil at jeg skal sende noe som "ikke virker" dersom noen der kan ha bruk for det. vet ikke hvordan sånt funker jeg, men har i allefall noen telefoner og annet "dritt" jeg kan unnvære (!!!) Og: Snart må vi ringes. Har SNART tid nå ;) Mizz yah! klem