Avreise

Ja - da er tiden kommet at jeg ikke vet når jeg neste gang får anledning til å oppdatere denne bloggen - kanskje lar det seg gjøre i løpet av de førstkommende fire fem dager, kanskje ikke. Kjersti får kan hende flere anledninger enn meg (men mindre tid, kjenner jeg ho rett...)

For vi skal hjem til Norge, og etterhvert Rennebu. Noen gleder seg velig, noen har litt delte følelser og noen bare må... Neida - jeg skal ikke tulle. Det skal bli godt å komme "hjem" å treffe masse gode venner også videre, men jeg har bare ikke klart å innstille meg på at jeg skal forlate Mongolia for så lang tid ennå. Jeg føler at jeg "søler bort" en masse verdifull tid, og ville vel (om jeg hadde hatt noe å si) heller vært her ute uten å måtte reise hjem. (Det var fånigt sagt det - altmed jeg er en del av årsaken til at vi må reise!)

Egentlig er jeg i grunnen veldig takknemlig for at jeg har det slik - at jeg ikke er helt klar til å reise herifra ennå. Det er vel i grunnen et tegn på at jeg trives. Trur forøvrig flere av de andre også gjøre det da, så i grunnen har vi stor grunn til takknemlighet. Til de mer innvidde kan jeg fortelle at jeg nok har gått videre fra turistfasen for en stund siden, da jeg mange ganger tar meg selv i å aktivt sammenligne Norge og Mongolia og de to landenes kulturer.

Nå går turen til Ulaanbaatar før Kjersti, Kjell Olav og barna reiser til Beijing i morgen. På lørdag reiser de til Norge via Amsterdam. Jeg venter i Ulaanbaatar til tirsdag, da turen går til Beijing også for min del, hvor jeg etter planen skal møte en av mine kjære storebrødre. Deretter reiser jeg til Kunming for å kurses i en type bistandstankegang. Lurt.
Den 7. mai reiser jeg så fra Beijing igjen og til Oslo via Amsterdam - for jeg håper å kunne gå opp til en eksamen ved Fjellhaug før jeg skal bli fembarnsfar. En smule program skader vel ingen? Men det er ingenting som er prestisjepreget, så dersom noe ikke lar seg gjennomføre, tar vi det med stor ro og fyller tiden med noe annet.

Yes - da var vi der; Opplegget er klart og grunnlag for videre forbønn (for dem som støtter oss på den måten) burde være klart. Vi sees forhåpentligvis ganske snart!

Gjermund