tirsdag, april 03, 2007

Mest fra Kjersti, men viktigst fra Gjermund

Nå må jeg forte meg å skrive litt på bloggen før Gjermund kommer hjem og stopper meg!!! Ja, det er ikke så alvorlig som det høres ut, altså, men han vil nok ikke at jeg skal skrive dette! Det har seg nemlig sånn at jeg er litt bekymra for min kjære mann, for han blir alene på bursdagen sin 22. april! Vi andre drar jo til Norge 20. april, og selv om han sier at den bursdagen ikke betyr så mye, må det vel være fælt å være alene på andre sida av jorda da! (Ja, alene er han naturligvis ikke selv om det ikke er så tett befolka i Mongolia, men familieløs blir han iallfall...!) Så jeg oppfordrer dere til å sende ham et kort, en mail eller sms til bursdagen hans, så føler han seg kanskje ikke så alene... (Nå skjemmes han når han leser dette, men det blåser jeg i!) Hvis dere sender et kort, er det best å gjøre det så fort som mulig så det kommer fram! Det er veldig spennende å få post her (Og for Gjermund er en god erstatning for kake salt lakris fra Norge...!)

Ellers må jeg si at det er veldig moro å se hvor harmonisk Gjermund er nå for dagen! Han stuller og steller med dyra, og det er lett å merke at det gjør ham godt! Det er visst i sånt arbeid han hører til, og jeg tror Gud faktisk kan bruke ham gjennom sånt også, som en hverdagsmisjonær! Han får kontakt med folk gjennom det!

Etter som det ikke er så ofte jeg skriver, må jeg si at det går bare bra med oss nå. Vi har vært her et halvt år nå, og den siste halvdelen har t.o.m. jeg trivdes godt! Det er så godt å kunne kommunisere litt, selv om det er langt igjen til vi kan språket godt. Jeg kjenner jeg blir mer glad i dette landet og folket, og begynner faktisk å forsvare dem hvis noen sier noe negativt om Mongolia! Men jeg har vel et stykke å gå enda... Språkstudiene går stort sett greitt, jeg synes det er moro at språket er så systematisk oppbygd, så jeg håper jeg kan lære grammatikk lenge enda! Noen dager går det ikke så bra; for eksempel i dag, - jeg ”sov” meg gjennom alle språktimene, - stakkars lærer. Jeg sov i 9 timer i natt, men var likevel stuptrøtt! De sier man blir trøtt om våren i Mongolia, og så kan jeg vel skylde på den lille i magen også Han/ hun har det forresten bare bra, tror jeg! Er iallfall aktiv!

Nå har Gjermund kommet hjem, så han må få skrive litt han også. Jeg har overbevist han om at jeg skal sende dette, selv om han ikke har lest det!!!

Kjersti

Ja, ja - sånn kan det gå! Disse damene bekymrer seg nå for så mangt! Jeg kan forsikre alle om at jeg kommer til å ha det helt fint på "bursdagen" min. Etter planen skal jeg være ungkar i storbyen den dagen, noe jeg ikke har opplevd på mange år.

Men det er sant at jeg har det veldig bra - jeg er så absolutt ikke klar for å reise til Norge. Har alt for mye å gjøre her ute. Ting begynner å bli veldig spennende nå skjønner dere! Begynner jo å forstå litt mer, selv om det er langt igjen til jeg forstår alt som blir sagt. Men jeg hører ord nå, der det før bare var noe som minnet om slurping.
Også har vi fått lam vet dere! I dag kom vårt første lam til verden, og jeg er tilbake i den gamle tralten med å stelle i stand lammingsbinger også videre. Helt fantastisk! Det er visst sauebonde jeg er, skjønner jeg.


Søt ja? 50% av den forventede bestandsøkningen... Ei søye igjen som forhåpentligvis skal ha lam - og da får ho sikkert bare ett... Av geitene våre tror jeg bare det er ei som venter killing, så der røk 50% av fortjenesten...
Vi får være takknemlig for at dette var et søyelam, så har vi i hvert fall tre søyer etter hvert. Vi får satse på å bygge oss opp!

Gjermund

2 kommentarer:

Sonja sa...

Hehe...godt at noen passer på deg Gjermund:) Utrolig bra at dere trives så godt! Gleder meg til å se dere igjen nå! Masse klemmer til alle sammen!

Anonym sa...

Hehe xD ... Godt å høre/lese at det er noen som passer på ;) Det er også veldig godt for meg å lese at dere har det så bra, og at dere trives! Selvom jeg bare må innrømme at jeg savner dere noe veldig.. og gleder meg veldig til dere kommer hjem (= Masse klemmer til dere alle sammen..!