Alt vendes til det gode

I dag hadde vi planlagt å ta oss en liten avkoblingstur bort fra Darkhan, men det skar seg i forhold til bil. Selv om humør og sinnstilstanden befant seg på lavmål, bestemte vi oss for å gjøre det beste ut av det og lastet opp to vogner, to sykler og en ryggsekk og gikk en tur over nærmeste haug.

Det var knall! Ungene storkosa seg, og Ola og Ragnhild, som sykla, har vel knapt hatt noen bedre tur noen gang her i Mongolia. Dessuten møtte vi ei jente som bar på et bur med to kaniner i da vi gikk hjemover, så d ordnet vi en handel med det samme. Det er nemlig slik at det er tilfeldig om du finner det du leter etter på markedet og slikt her, det er ikke bare å gå i en "dyrebutikk" å kjøpe seg kaniner. Så vi følte vi fikk en skikkelig erstatning for en i utgangspunktet tung og "treg" dag.


Vi hadde med godteri og tidenes vannmelon (som forøvrig viste seg å inneholde tidenes hull og tidenes tykkeste skall, så av fem kilo vannmelon spiste vi kanskje to) samt en halv liter juice til hver, så ungene trivdes i utgangspunktet fortreffelig bare av den grunn.
Vi la merke til at Sondre i særdeleshet har tatt lærdom av sine erfaringer, for han hadde vondt for å gi slipp på den posen med godteri han hadde fått fatt i, og da han innså at han måtte gi den fra seg for å dele med de andre - og at han til sin store skuffelse ikke klarte å spise fort nok slik at han fikk sikret seg nok av posens innhold, stappet han lommene fulle før han høyst motvillig sendte godteriet videre. Han hadde "nam-nam" mye lenger enn de andre...

Gjermund