mandag, september 03, 2007

Barnehagestart!

Det forrige innlegget bør ikke få stå øverst flere timer nå…..

Nå er endelig dagen som jeg har grua meg lenge til over! I dag har alle barnehagene og skolene i hele Mongolia starta, og Håvard og Sondre har begynt i mongolsk barnehage! Å sende to av våre håpefulle i barnehage i et fremmed land, med et språk de ikke kan og med en pedagogikk som er en del tøffere enn i norske barnehager, var noe jeg nesten ikke turte! Men vi valgte å gjøre det likevel fordi vi ønsker at de skal lære seg mongolsk og komme litt nærmere folket her. Og det gikk bra! Uka er jo ikke ferdig enda, men jeg er veldig glad for at det gikk bra denne dagen!

Vi hadde forberedt dem så godt vi kunne på at det var litt annerledes enn i norsk barnehage, at de voksne måtte være litt strengere her fordi de var så få voksne og mange barn (1 førskolelærer og 1 assistent på 30 tre-fire-åringer!), og at det ble litt skummelt å ikke forstå språket i starten. Men de var veldig motiverte. Håvard har gleda seg i mange dager, for vi måtte jo kjøpe ny ryggsekk til ham og mye tegne- og skrivesaker! Det var saks, lim, tape, mange skrive og tegnebøker, tusjer og tegneblyanter, modell-leire, malerskrin osv. (Her må alle ha med alt de trenger for hele året, t.o.m. do-papir og vaskemiddel for vaskedamene!) Så Håvard har gleda seg veldig! Og når det var greitt for Håvard å dra til barnehagen sammen med hushjelpene våre, var det jo greitt for Sondre også!


De fortalte at når de kom til barnehagen, ville ikke Sondre leie hånda mer. Da putta han hendene i lomma og ville være stor! Heldigvis fikk de ordna så Håvard og Sondre kom i samme klasse (for 3-4-åringer), og det var nok trygt for dem begge! Det var visst en fin klasse sa Tuja, og Håvard sa også at barna var snille. I etasjen under var de minste ungene, og jeg er glad Sondre ikke var der. Der var det forferdelig til skriking. Her er det sånn at første dagen i barnehagen blir alle levert uten tilvenning, foreldre får ikke være der i det hele tatt. Heldigvis gjorde de unntak med oss og lot Tuja og Baigalaa (hushjelpene) få være der etter som vi er utlendinger. Men jeg ble litt paff da hushjelpene kom tilbake bare etter 1 ½ time! Jeg tenkte jo de skulle være der hele tida! Jeg fikk lyst til å gå og se hvordan det var med barna med en gang, men måtte bare ta meg sammen og vente til klokka ett som avtalt! (Vi kommer til å hente dem da hver dag, for da er det sovetid i barnehagen).


Når klokka endelig var ett kom jeg og henta dem. Da satt de to og lekte på golvet mens alle de 28 andre barna lå og sov på rommet ved siden av. De andre barna hadde lagt seg 10 min tidligere og nå var det stille! (Det klarer ikke vi med våre 5!) Jeg fikk en lang, god klem fra Sondre. Han hadde visst grått litt, men det hadde gått bra, sa læreren og de hadde vært ”cain,” det betyr bra, god. Og så var de visst søte, da. Jeg var letta da jeg møtte læreren. Hun var hyggelig og prata koselig til Sondre og Håvard, og var interessert i å høre hva de sa til meg! Jeg hadde forventa en meget autoritær, ikke-smilende dame, så det stemte ikke, heldigvis!

Håvard kunne fortelle at ”Sondle sklek nånn gong, da, men e sklek itj, e va belle lei me, da!” Men da jeg spurte han om han trengte litt trøst nå, sa han nei og løp bortover, så det stakk ikke så dypt tror jeg. De hadde visst sunget ”Bjørnen sover”, sa han, og det var god mat og han hadde spist alt begge måltidene! De hadde hatt det fint, syntes han, men han hadde ikke fått brukt tegnesakene sine i dag, da. De er innstilt på å gå igjen i morgen!

Så nå sender vi to barn til barnehagen og to barn til skolen i halv ni-ni-tida, og Gjermund går på jobb, og da blir det plutselig stille kan dere tro!

Kjersti

P.s. Dere som ber: Fortsett og be for barnet til Bayraa, han ligger fortsatt på sykehus og har diare`. Vi vet ikke om han overlever. Det er fælt å ikke kunne hjelpe, men det er godt at vi legge alle bekymringer i Guds hender.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Godt å høre at det gikk bra. Tenker nok det er godt de har trygghet i hverandre. Tror nok du er en god storebror for Sondre, Håvard. Men husk på at du HAR lov til å gråte når noe er leit og vanskelig selv om du er stor! Farmor er stolt av dere gutten min, av dere alle sammen, og det kan mamma og pappa være også.
Og mamma kan være stolt av et langt innlegg, som sendte det forrige "ut av syne" :)

Anonym sa...

Godt å høre at det går bra på både skole og i barnehage. Dere begynner å få store barn, vet dere!!! Morro å lese at veksten er på topp i hasjan deres?! Håper jeg får til å komme tilbake en gang og se på dette yrende livet. Håper og ber for deg Gjermund om at det må gå bra i både jobb og ellers de oppgaver som ligger forran. Håper og ber for dere alle om at dere må få være friske og at dere fortsatt må trives framover.

Anonym sa...

Sterk lesning, men det skal vel antakelig mer til å fike til en norsk unge som ikke kan språket, enn en mongolsk rampunge.

Det står ihvertfall respekt av misjonærer som blander seg med de lokale, og ikke isolerer seg! Har hørt misjonærbarn si at de er flaue for å ha bodd mange år på et felt uten å lære seg språket - fordi de bare fikk være sammen med andre misjonærbarn...

Jeg kjenner et lite sug etter Mongolia av å lese på bloggen deres. Tror jeg må si at reisen min til Mongolia i 2004 var et av de store høydepunktene i livet :)

Reier sa...

Herlige unger dere har! Godt å høre at alt er bra, og at dere trives. Og så fint familiebilde dere har fått øverst på bloggen! Hilser fra alle her i Brighton.

Anonym sa...

Hei, Kvamsinga!
No ha e setje her å lesse på blogginj dår ei god ri, fer d ei visst læng sia e ha verre på internett... E må bær sei at d æ kjøle godt å låsså om alt som går bra sjå dåkk og mæ dåkk. Trist å hør om han gutn på sykhuse, minj e ska vårrå mæ å be fer'n og fer famelin hass. Dåkk sjer så glad og fernøgd ut på bildinj, og d æ hærle å sjå og hør om alt dåkk dele mæ oss! Fækk alder sagt "hade bra" åt dåkk i såmmår, minj d va bevisst. Tøkt så sønj ti dåkk som mått tå avskjed mæ så mang. Dessutn føles itj d som dåkk æ så langt bort hælj, sia dåkk æ så flittig mæ å del teng på blogginj. Ønske dåkk ei god vukku fortsatt, og lykke t mæ skule, barnehage, ærbe, Sigrid og alt anna dåkk driv mæ. Guds fred!

Klæm frå Siri