Mor Mongolia

I Mongolia er familien veldig, veldig viktig. Og vi har jo ingen familie her! Det er til stor bekymring for en av våre venner som bruker å ha poteter og grønnsaker til salgs. For ikke å snakke om melk og tarag (Det er mongolsk youghurt - jeg liker det veldig godt). Det er ei fantastisk fri og frimodig dame dette, som ikke er det minste engstslig for å gi oss gode råd. Og hvis Sigrid skriker mens jeg holder ho - ja da er jeg en dårlig far. Ting utbasuneres med stor innlevelse.

Kjersti og jeg har virkelig begynt å like denne dama, som vi aldri husker navnet på, og i kveld om hun innom igjen. Som regel prater hun om alt mulig - på en gang, så vi rekker å komme innom ganske mange temaer i løpet av den korte tiden hun sitter ned. Og i dag rakk hun å finne ut at vi kanskje kunne tenke oss å kjøpe en del poteter som vinterreservoar, hun klarte med stor overbevisning å selge fire glass med en merkverdig rød, men dog god, salat og hun tok med seg termosen vår for å lage melkete til meg i morgen (jeg liker det også veldig godt).


Her sitter hun stolt i sin egenproduserte jakke i tradisjonell mongolsk stil, og har sin grønne salat ved siden av seg (ja, vi har kjøpt den og). Da hun gikk, etter å ha fått med seg litt ekte norsk grønnsåpe for å kurere en neglerotbetennelse, sa hun det at vi minner henne så om hennes egne barn (som alle bor i Ulaanbaatar) så hun skulle ta litt ekstra godt vare på oss. Så nå er ho vår mongolske mor - "for det trenger dere!" mente ho. Så sånn er det bare, vi har fått en mor, og i morgen kommer "Ejee" (uttales med engelsk "j" og betyr "vår mor") med te til oss. Kult.

Gjermund