lørdag, september 27, 2008

Jubileum

I dag er vi halvgått. Til nå har vi telt hvor mange dager, uker, måneder og år vi har bodd her i Mongolia. I dag er et vendepunkt, og hverdagen gjennomgår en rystende forvandling i det det fra i dag vil bli aktuelt å telle hvor mange år, måneder, uker og til slutt hvor mange dager det er igjen før vi skal hjem (egentlig trur jeg ikke at det vil gjøre noen spesiell forskjell - vi har ikke telt til nå, og teller neppe heretter heller. Tiden kommer som den pleier å gjøre.)

Altså - den korte versjonen: I dag er det nøyaktig 2 år siden vi kom til Mongolia for første gang.

Kjersti reiste på tur med guttene i dag - sammen med en del av de andre norske og de mongolske arbeiderne våre.

De tenkte å spise horhog i dag - trykk-koka sauekjøtt og grønnsaker - her er litt av råstoffene... Denne ble fraktet levende og bundet ut til "rasteplassen"...

Hvor den endte sine dager etter å ha gruet seg - bundet i en garasje - siden i går kveld...

Her har den begynt å bli mat, legg merke til at alt blodet ligger inni buken på den, og at slaktinga foregår på skinnet!

Trykk-koker'n er klar, innvollene tatt ut og blodet øst opp i en bolle. Nå skal her kokes!

Ingenting går til spille. Her er tarmene vasket og knyttet i hop - skal senere stappes med kjøtt og fortæres. Magesekken (det greiene med litt ubestemmelig farge nederst til venstre på fatet) blir sikkert til en slags salat (spises kald uten å kokes for mye...). Bånn apetitt!

Her er blodet øst opp - legg merke til hvor lite søl de har gjort denne jobben med! Hele tiden arbeidene i og på skinnet.

Noen prøvde fiskelykken...


Mens noen så sitt snitt til å forsøke å kasta lærer'n i elva!

Uansett - alle hadde visst en bra dag.

Gjermund

4 kommentarer:

Anastácio Soberbo sa...

Hello, I like this blog.
Sorry not write more, but my English is not good.
A hug from Portugal

Anonym sa...

Dette med å kaste læreren i elva, det så litt festlig ut, egentlig! Selv har jeg mest erfaring med å kaste folk i dammen på Tomb, uten å selv være i særlig faresonen for å lide samme skjebne (måtte ha 6 på eksamen får å havne der..)

Ellers så synes jeg sauen fra Mongolia så friskere ut en det en ser her til lands.. Det er noen "magre lørvå" som går rundt her og liksom skal forestille en sau.. Ligner ikke noe særlig! Men, mager eller ei, mange lider nok samme skjebne som din mongolske kollega her på bildene rett over helga, for da slutter Ramadan, og da skal det jo spises en helt masse...

Anonym sa...

Den enes død, er den andres brød. Sånn er det i flere sammenhenger!

Synes dette så litt brutalt ut, men sånn er det vel antagelig å leve "i pakt med naturen"? Føles litt mere humant å gå i butikken å plukke ut det renvaskede og delikate man finner i disken (når andre har gjort grovarbeidet).

Men særlig mer "kristelig" er det nok ikke. - Veldig godt å vite at dere gleder dere over tingenes tilstand, og har det godt sammen!

Begynner å glede oss til gjensyn ved juletider! Håper at billettene ikke er "forsvunnet", og at dere er tilstrekkelig i form til å benytte dem.

Gud velsigne hele familien, og de andre norske og mongolske vennene!

Anonym sa...

Nå ble jeg syk.
Stakkars geita!