lørdag, april 21, 2007

Ikke alle dager er lette...

Nå er Kjersti og ungene endelig på tur til Norge. Det viste seg å ikke være det letteste vi har prøvd - å få dem i vei altså.
Det begynte med at jeg hadde glemt å bestille plass på gjestehuset men ble fortalt at det ikke gjorde noe fordi det var plass likevel og det viste seg å ikke stemme. Det var imidlertid intet problem for verdensvante bønder som oss! Vi fant oss bare et hotell rett nede i gata og okkuperte to av suitene deres for ei natt. Verre var det i går morges, rett før avreise, da jeg oppdaget at ingen visste hvor passene våre var, og han som angivelig skulle ha dem hadde låst safen de visstnok lå i og reist til nabofylket til Darkhan tre timers kjøretur unna og ikke var tilgjengelig på telefon… Dermed ble det bestilt ”skapsprenger” og tålmodighet. Rett før tålmodigheten skulle vært slutt, og skapsprengeren skulle innfunnet seg, kom passene på merkelig vis til rette annet steds fra – men det viste seg raskt at de manglet de bestilte visumene til Kina…
Hva gjør man da? Når man i utgangspunktet har begynt å skotte nervøst på klokka i forhold til nødvendig avreisetidspunkt til flyplassen for innsjekking og ombordstigning? Vårt svar ble Per. Vår fantastisk hjelpsomme, kinesisksnakkende feltlege tok saken i sine alltid travle hender, utsatte et møte med en viseminister eller hva det nå var og troppet opp på den kinesiske ambassaden hvor han ordnet hastevisum i rekordfart.
Dermed sank hjerterytmen fra nært breakdown til i underkant av ”fare for hjertestopp feltet” mens kilometerne ut til flyplassen ble tilbakelagt i hælene på vår mongolske sjåfør som kjørte foran og fant snarveier.
Endelig ankommet og utlesset fra de to bilene, ble vi høytidelig informert om at ytterligere stress var unødvendig da flyet de skulle ta klokken 12:15 faktisk ennå ikke hadde tatt av fra Beijing, og at innsjekkingen følgelig var utsatt til klokken 19:00! Noe som betydde at de ikke kunne regne med å være i Beijing før klokken 23:30 eller noe lignende.
Vår eminente misjonssekretær skaffet dem imidlertid plass på et annet fly, til et konkurrerende selskap. Så klokken fire bar det i vei til flyplassen igjen og en heller gråtkvalt kone ble tvunget til å gi slipp på meg. (Det var jo litt koselig da!) Jeg trodde jo alt var i sin skjønneste orden og satte pris på at jeg visste de ville være fremme i Beijing omtrent klokken halv ni og på hotellet til litt over ni kanskje. Men den gang ei…
Klokken halv elleve ringte telefonen – en hardplast koffert var knust, og personalet i flyselskapet klarte å bruke nesten tre timer på å ta ansvar å få Kjersti og ungene i vei til hotellet med lovnad om erstatning. Et løfte jeg ikke uten videre stoler på.
I dag skulle de imidlertid ta av fra Beijing med et KLM fly, noe jeg håper har skjedd. Jeg har i alle fall ikke hørt noe annet. Så blir det å vente en stund i Amsterdam før de reiser videre til Norge og ankommer Gardermoen klokken 22:15 norsk tid med rute KL 1155 – etter hva som står på billettene i det minste.
Der vil mamma og pappa møte dem, og ta dem med hjem. Jeg håper bare ingen forventer at barna skal være blide og fornøyde eller at Kjersti skal være videre innstilt på fornøyeligheter. Kjenner jeg dem rett har de ett mål for øyet; å komme i seng så fort som overhodet mulig…

Det blir spennende å høre i etterkant hvordan slutten på det jeg så starten av her ute egentlig ble.

Gjermund

13 kommentarer:

Anonym sa...

Oioioi, jeg får hjertet i halsen bare av å lese dette! Men Gud er med, så dette går bra til slutt. Det er jeg overbevist om. Ta vare på deg selv de dagene som ligger foran, uten omsorgsfull kone og viltre barn. Du klarer deg nok, kjenner jeg deg rett:) Gratulerer så mye med 28-årsdagen i morgen!

Guds fred! Klem fra Siri

Anonym sa...

Hoh... Halleluja

Andreas sa...

Heavy! Håper alt ordner seg!

Anonym sa...

HJELPESTE MIN...
Måtte lese to ganger, før jeg fikk med meg alt. Nesten hjertestans er vel beskrivende under sånne omstendigheter... Dere er noen tøffinger på flere områder ;o)
Når "lander" Kjersti i Rennebu da?
Oddvei

Anonym sa...

Ja nå er dem godt plassert i hver sin seng, noe som "smakte godt"! Det var drøye timer for store og små, men det gikk visst fint...Trøtte var de alle sammen når vi traff dem, barna sov den siste flystrekningen og måtte vekkes, men de var blide og trivelige allikevel:) Kjersti er selvfølgelig sliten etter først en sånn avreise de hadde, og så alle de timene på fly som MOR til FIRE småbarn og et til i vente, hun gikk nesten i søvne:) Det var GODT å se dem igjen, og nå gleder vi oss til noen dager sammen! Vi skal stelle fint med dem alle sammen, vil jo gjerne at de husker oss på en positiv måte...;)

Anonym sa...

Det må jeg si! Det er SÅ typisk at ting begynner å skjære seg når en skal langt av gårde.. Men, men.. Kjekt å se at Farmor har fått innkvartert dem her hjemme i Norge da!

Anonym sa...

Stakkars folk...Fikk helt ondt i hjertet av å høre denne reiseberetningen! ajajaaajj!!Enn Kjersti da stakkar! Godt å høre at hun og barna er trygt fremme i Norge nå!

Og en annen ting, idag er det 22 april. Jeg kjenner en som blir 28 år idag! GRATULERER!! Håper hjerterytmen din er normal og at du unner deg noe ekstra idag =)

Elisabeth og Jostein Sæth sa...

Dette var nok en tøff opplevelse for dere alle...

Godt å lese at de er kommet vel hjem. Vi ønsker også deg lykke til med gressenkemann-tilværelsen framover, Gjermund. Husker fra de første ukene på Fjellhaug at det ikke var "favoritt-tilstanden" din. Men om ikke lenge blir dere gjenforent og forøket. Jammen ikke verst :-)

Ellers vil vi også her fra Paris gratulere deg så hjertelig med 28-årsdagen. Mener å huske at du bare var 26 første gangen vi traff deg, så tiden går visst fort ;-) Håper i alle fall du har en fin dag, til tross for at du helt sikkert allerede savner de fem (seks) som du er aller mest glad i.

Guds rike velsignelse over dere alle sammen!

Elisabeth & Jostein

Anonym sa...

Jeg kjenner visst en som blir 28 år i dag jeg ;) Gratulerer hjertligst med dagen din Gjermund! Unn deg noe ekstra! ;) Masse klemmer fra meg..

Anonym sa...

Ønsker deg en flott dag på bursdagen din! GRATULERER!
Go`klem fra Marte

Anonym sa...

GRATULERER med dagen Gjermund. Håpe du har hatt en fin dag selv om dine var langt borte. Jeg er utrolig glad at de nå har landet og er i trygge hender i Vestfossen. Jeg har grått og bedt og FØLT veldig!! Ting skal sannelig ikke være enkelt!! Så godt å lese ditt bidrag farmor.
Ha det godt Gjermund. Klem fra mor

Anonym sa...

Jeg er svært takknemlig for å ha fått tatt denne turen til Mongolia. Håper jeg har fått bidratt med noe.
Ser mange har kommentert Gjermund`s syn på saken med uventede ting?!
Ja, jeg fikk oppleve det meste. At det går ann??!0000000000000000000000000000000000000000000000000 Det værste var å måtte vente en dag før flyet gikk til Beijing. Såg for meg barna sent i seng. Men det skjedde også etter noen timer med den sprekka på kofferten på flyplassen. Så følte jeg mannen på flyplassen lyste opp etter at Kjersti begynte å snakke Mongolsk til han.
Etter noen kråkesprett i senga med Ola, sovna de (to eldste som var på mitt rom) ganske fort. Jeg er imponert over barna som har taklett dette så bra etter forholdene - helt til Norge, selv om Håvard og Sondre nesten gråt seg i søvne en gang. Det var ikke mange kvadratm. barna fikk boltre seg på i ca 9 timer Beijing-Amsterdam.
Takk til deg Gjermund som vart med begge turene til flyplassen helt til vi kom oss av sted - selv om mye av lesingen din gikk bort.

Jeg har hatt det helt topp i Mongolia med mange opplevelser både i Darkhan og UB.
Også snøstorm til sandstorm. Tøft?!
Min anbefaling er: Reis til Mongolia på besøk!!!

Kjell Olav

Anonym sa...

Dette var en dramatisk blogg! godt å høre at den hadde en lykkelig slutt da! unnhild og lykke til alene i mongolia til deg Gjermund, og ikke minst til deg Kjersti, med alle gullungene, og en til på vei!

Gunnhild og Erik