Barnehagestart!

Det forrige innlegget bør ikke få stå øverst flere timer nå…..

Nå er endelig dagen som jeg har grua meg lenge til over! I dag har alle barnehagene og skolene i hele Mongolia starta, og Håvard og Sondre har begynt i mongolsk barnehage! Å sende to av våre håpefulle i barnehage i et fremmed land, med et språk de ikke kan og med en pedagogikk som er en del tøffere enn i norske barnehager, var noe jeg nesten ikke turte! Men vi valgte å gjøre det likevel fordi vi ønsker at de skal lære seg mongolsk og komme litt nærmere folket her. Og det gikk bra! Uka er jo ikke ferdig enda, men jeg er veldig glad for at det gikk bra denne dagen!

Vi hadde forberedt dem så godt vi kunne på at det var litt annerledes enn i norsk barnehage, at de voksne måtte være litt strengere her fordi de var så få voksne og mange barn (1 førskolelærer og 1 assistent på 30 tre-fire-åringer!), og at det ble litt skummelt å ikke forstå språket i starten. Men de var veldig motiverte. Håvard har gleda seg i mange dager, for vi måtte jo kjøpe ny ryggsekk til ham og mye tegne- og skrivesaker! Det var saks, lim, tape, mange skrive og tegnebøker, tusjer og tegneblyanter, modell-leire, malerskrin osv. (Her må alle ha med alt de trenger for hele året, t.o.m. do-papir og vaskemiddel for vaskedamene!) Så Håvard har gleda seg veldig! Og når det var greitt for Håvard å dra til barnehagen sammen med hushjelpene våre, var det jo greitt for Sondre også!

De fortalte at når de kom til barnehagen, ville ikke Sondre leie hånda mer. Da putta han hendene i lomma og ville være stor! Heldigvis fikk de ordna så Håvard og Sondre kom i samme klasse (for 3-4-åringer), og det var nok trygt for dem begge! Det var visst en fin klasse sa Tuja, og Håvard sa også at barna var snille. I etasjen under var de minste ungene, og jeg er glad Sondre ikke var der. Der var det forferdelig til skriking. Her er det sånn at første dagen i barnehagen blir alle levert uten tilvenning, foreldre får ikke være der i det hele tatt. Heldigvis gjorde de unntak med oss og lot Tuja og Baigalaa (hushjelpene) få være der etter som vi er utlendinger. Men jeg ble litt paff da hushjelpene kom tilbake bare etter 1 ½ time! Jeg tenkte jo de skulle være der hele tida! Jeg fikk lyst til å gå og se hvordan det var med barna med en gang, men måtte bare ta meg sammen og vente til klokka ett som avtalt! (Vi kommer til å hente dem da hver dag, for da er det sovetid i barnehagen).

Når klokka endelig var ett kom jeg og henta dem. Da satt de to og lekte på golvet mens alle de 28 andre barna lå og sov på rommet ved siden av. De andre barna hadde lagt seg 10 min tidligere og nå var det stille! (Det klarer ikke vi med våre 5!) Jeg fikk en lang, god klem fra Sondre. Han hadde visst grått litt, men det hadde gått bra, sa læreren og de hadde vært ”cain,” det betyr bra, god. Og så var de visst søte, da. Jeg var letta da jeg møtte læreren. Hun var hyggelig og prata koselig til Sondre og Håvard, og var interessert i å høre hva de sa til meg! Jeg hadde forventa en meget autoritær, ikke-smilende dame, så det stemte ikke, heldigvis!

Håvard kunne fortelle at ”Sondle sklek nånn gong, da, men e sklek itj, e va belle lei me, da!” Men da jeg spurte han om han trengte litt trøst nå, sa han nei og løp bortover, så det stakk ikke så dypt tror jeg. De hadde visst sunget ”Bjørnen sover”, sa han, og det var god mat og han hadde spist alt begge måltidene! De hadde hatt det fint, syntes han, men han hadde ikke fått brukt tegnesakene sine i dag, da. De er innstilt på å gå igjen i morgen!

Så nå sender vi to barn til barnehagen og to barn til skolen i halv ni-ni-tida, og Gjermund går på jobb, og da blir det plutselig stille kan dere tro!

Kjersti

P.s. Dere som ber: Fortsett og be for barnet til Bayraa, han ligger fortsatt på sykehus og har diare`. Vi vet ikke om han overlever. Det er fælt å ikke kunne hjelpe, men det er godt at vi legge alle bekymringer i Guds hender.