tirsdag, oktober 30, 2007

En liten historie

Nå er Gjermund i UB (årsmøte for bibelskolen), og da har faktisk jeg og tid til å skrive på bloggen! Det er rart at jeg får så mye tid når Gjermund ikke er her?! En grunn er vel at datamaskina er ledig hele kvelden, men kanskje er det noe i det Tuja (hushjelpa) vår sa: "Jeg tror nordmenn liker å prate!" Det sa hun riktignok etter at jeg hadde kommet hjem fra et 5-6 timers langt feltstyremøte(!), men hun har vel litt erfaring i at jeg og Gjermund prater oss bort også.....!

Jeg tenkte jeg skulle fortelle en koselig liten historie, -en liten oppmuntring til dere som gir penger til arbeidet. Egentlig er jeg litt redd for å skrive om enkeltpersoner på bloggen, fordi jeg er redd for å trå over grensen for hva som er for privat og på en måte"skade" den jeg snakker om med orda mine. Dessuten er jeg litt redd for å provosere dere som ikke er kristne også med måten vi tenker på. Selv om NLM hovedsaklig driver hjelpearbeid i Mongolia, ønsker vi også at det mongolske folk skal få høre om Jesus. Ikke fordi vi skal få flest mulig til å mene det samme som oss, men fordi vi så gjerne vil at de her ute (og dere hjemme) skal få høre om det håpet Jesus har gitt oss om et evig liv sammen med ham! Dette gjelder hvert eneste menneske i hele verden, -ja, han har dødd for deg også, han har tatt straffen for alt det vonde du har gjort og sagt og tenkt! Sånn at du om du vil ta imot Jesus og tro på han er døra til Himmelen åpen! (Johannes 3:16).

Det var egentlig ikke det jeg skulle si, og jeg sa mer enn jeg turte, men det er faktisk det viktigste i hele verden, så hvorfor er jeg så redd for å dumme meg ut eller støte noen at jeg ikke tør fortelle om dette håpet? Det eneste varige håpet for mennesket! Og det mest fantastiske håpet for mennesket! Jesus står og venter på deg, du kan bare si "ja, Jesus!"


Jeg klarer vissst ikke å skrive mer nå. Den historia jeg skulle fortelle får vente. Det tok visst på å skrive om Jesus!

Kjersti

3 kommentarer:

Anonym sa...

Åh, Kjersti- du å den bæst misjonær`n e kan sjå fer me! Takk fer at du delt gledesbudskapet mæ oss som læs! E mått hå høgtlæsing fer alj i huset. Tøkt d va så bra! Klæm frå Marte

Anonym sa...

Det kan være godt å minne både andre og kanskje også seg selv på hvorfor en reiser ut som misjonær.. :) Det kan faktisk være nødvendig det også! Det har iallefall jeg funnet ut...

Gleder meg til fortsettelsen, for du skulle til å fortelle en historie?

JH sa...

Godt å lese, Kjersti!!
Dere gjør en flott jobb i Mongolia.
Klem fra Berit i Indonesia