Endelig! - Og en historie

Endelig ville denne foskrekkelige internettforbindelsen tillate meg å laste opp noen bilder! Har streva de siste dagene med å få vist noe fint, også vil det liksom ikke "gå". Men her kommer det altså noe å se på - i en rekkefølge uten mening.



Vi begynner med det peneste, vesle Sigrid som er til velsignelse og glede for oss alle sammen. Prøv å si noe som kan tolkes stygt om henne, da kommer 2 år gamle Sondre og skal "banke opp"!



Vi fortsetter med å vise frem den lille prinsessa. Som de andre barna er hun et bevis på hvor god kombinasjonen Kjersti/Gjermund må være... Av og til har heterosiseffekten gode følger...



Her har ungene eventyrkveld på skolen, med besøk fra UB og skuespill i kirkesalen. De hadde "lesevake" på skolen den natta, så alle sov der. Kult. Her er det "Korse" som svarer en av frierne til "Reveenka". "Korse" var nok den flinkeste skuespiller'n denne kvelden - sa myrsnipa.



Vi slakta sau sammen med et vennepar, og her er parteringa igang. Interessant for de fleste, tror jeg. Det ble mange "deler" å putte i fryser'n etterhvert.

En dag hadde vi norsk kveld med taco(!), noe ungene misunte oss så sterkt at det ble taco neste dag også - til frokost! Ser ikke ut som om det hefter stort. Det var full fornøyelse og frimodige innhugg i matfatene under denne seansen.

Som en del av slakteprossessen ble de mer ukurante delene (dette er et hjerte) av sauene nøye inspisert av vår feltlege. På norske slakterier gjøres dette arbeidet av veterinærer - det har vi ikke her, så vi nøyde oss med legen vår. Neida - tøyser, han lar seg bare imponere over den slående likheten med andre kreaturers indre deler - og prøver forøvrig å overtale kona om at "dette er ganske utrolig!" - Jeg tror for min del egentlig hun syntes det mest utrolige var at vi planla å spise deler av det som lå oppi gryta...

Her er forøvrig et av VELDIG mange bilder Ola tok av blekkspruten sin. Den han har laget på skolen altså Farmor og Bestemor - La dere nå imponere! Orange er mongolsk - bare så det er sagt.

Så var det historien Kjersti skulle fortelle. Kjersti har gitt meg lov til å skrive denne historien, la oss si vi gjør det sammen. Jeg ønsker ikke å skrive navn eller slikt her, de som lurer kan jo spørre i en mail om det er viktig, og noen skjønner sikkert hvem det er snakk om utfra det jeg skriver. Det gjør ikke noe, bare ikke navn blir kommentert.

For en stund siden giftet ei god, kristen jente seg med en ikke-kristen mann. Vi var litt redd for det ekteskapet, selv om fyren i seg selv er en ordentlig kar. Man vet jo aldri vet du! Det er så mange eksempler på gode kristne som plutselig forlater troen på grunn av at de finner en livsledsager som ikke tror. La det være et tema jeg ikke går inn på nå - jeg vet det finnes mange grunner, fine mennesker og skjebner innenfor dette, som dette blogginnlegget ikke kan ta stilling til.

Det var i alle fall til litt bekymring for oss at hun giftet seg med en som ikke var kristen. Men for litt siden fortalte hun oss at de hadde snakket sammen om at han hadde lyst til å kjøpe seg et gevær (det er veldig, veldig dyrt). Hun ville ikke at han skulle bruke penger på det, forståelig nok, men nevnte igjen dette med tienden - et tema han visstnok ikke likte så godt å snakke om på den tiden. "Du bør gi tiende, da vil Gud velsigne deg," sa hun (Tiende er veldig viktig i mange kirker her i landet). Han tenkte visst litt over dette, vår venn, og kom frem til at han skulle begynne å gi de ti prosentene - men ikke til den kirken de går i (han går i kirken sammen med kona - første fantastiske ting) - nei han vil gi til Bayariin Medee (NLM's sammarbeidskirke i Mongolia). Hun kunne ikke forstå hvorfor han ville det, men forklaringen var enkel: "Som ansatt i NLM Mongolia, får jeg 90 prosent av lønna mi fra norsk NORAD. De resterende 10 prosent er fra norske kristnes tiende - altså er det Guds penger, ikke mine. Og siden NLM sammarbeider med Bayariin Medee, er det den kirka de norske giverne ønsker å gi penger til. Derfor skal min tiende gå til den kirken." (Det var den andre fantastiske tingen - at han regner med Gud helt ned i små ting som hvor han får lønna si fra.)

Til sist så var det en dag etter at det kom snø, at det var en av arbeiderne her som skadet ryggen sin i en bilulykke (de bruker ikke bilbelter her). Da dro det en del arbeidere og lederen for Darkhan (norsk utsending) på besøk for å se til henne. Vår venn var med, og da det ble oppfordret til forbønn for den syke var han raskt fremme og tilbød seg å be for henne. FANTASTISK!

Det er sånne ting som gjør at jeg får øya fulle av tårer av takknemlighet. Det er derfor vi har reist hit, for å være med i slikt som dette. Og merkelig nok, lysglimta kommer av og til. Det kan se ut som om det er måneder i mørke og motgang, og plutselig skjer det noe så velsignet og så godt helt utenfor vårt virkeområde. Ingenting å ta ære for - bare være takknemlige. Men vi vet at det gjorde en forskjell at NLM var her. Det er til å bli glad av - ikke sant?

Gjermund