Dette var vondt. Sigrid har begynt å klatre, og da vi var på besøk til et annet misjonærpar prøvde hun å klatre opp på en av barkrakkene(!) deres. Det endte med forskrekkelse og en veldig blå finger. Bandasje var ikke populært.
Men Sondre syntes det var svært spennende med slikt, så han fant fort ut at han i grunnen hadde klemt seg litt han også...
Plutselig var det nesten ingen unger som ikke hadde en eller annen lidelse, og noen av dem levde seg vel godt inn i rollen som skadet... Ola angret nesten på at pappa tok ham på alvor en stund...
Men det var før, i dag hadde vi fargefrokost med egg vi ikke torde å spise på grunn av svært uvanlige farger innvendig, honningmelon, vannmelon, spekepølse fra Norge osv. Vi koste oss noe aldeles forskrekkelig!
Det gjorde Sigrid også. Ho er den beste av barna på mongolsk mat, ho eter kjøtt og annet som bare det, og nå har hun funnet nok en ting å like - nemlig vannmelon! Ho eter med stor apetitt, og de som tror den biten hun sitter med der var nok, tror feil! Fingeren er forøvrig ikke brukket - vi var på røntgen i dag. Slik vandrer det vonde hånd i hånd med det gode her i Hovd.Gjermund
4 kommentarer:
Nå sitter jeg med Hanna på fanget og leser om dere. Hanna vil bare se på SIgrid som gråter. Hun synes det var vondt å se og vil kose pc-skjermen og trøste Sigrid. Det er vondt og godt og lese om dere. Savnet er stort. Jeg teller ned til jul. 122 dager til jul. Enda færre til dere kommer! Har skrevet flere sms-er som dere sikkert ikke har fått. Og så har jeg fått 2 mailer i retur som jeg har sendt. Nå prøver jeg posten i morgen. Sender til Hovd. Håper det kommer frem. Det er travelt og være tobarnsmor!!! Hvordan er det mulig å ha kontroll på 5??? Nå vil Hanna se mer på Sigrid, så jeg kan ikke skrive mer.
Klem fra Bodil
Dere er en herlig familie!!!
Lykke til både store og små med ny tilværelse i Hovd :-)
E&J
Stakkar Sigrid! godt at den ikke hadde brukket da! det er så koselig å se bilder av dere, og veldig kjekt å lese hvordan dere har det! sender dere alle en stor klem:)
Hei,du verden alt dåkk oppleve på godt og vondt!Du Gjermund e så flink t å del med oss d som dåkk oppleve,takk for d.Og så fine bilda tå dåkk ja!Håpe at du kjære Kjersti vil trives ette kvart,skjønne at utfordringan e stor.Vi vilj fortsett å legg dåkk i Guds hender,løkke t i dagan som kjæm!Ska årn oss en Mongolia-album no,d vart mange fine bilda da J.og KO.va på besøk.Klem tante Svendsgarden
Legg inn en kommentar