Som dere sikkert vet, måtte Sigrid og jeg til UB på fredag etter at Sigrid hadde kasta opp i 2 1/2 døgn, og vi ikke fikk i henne nok væske. Flyturen gikk egentlig raskt og greitt (i underkant av 2 1/2 time), men jeg må innrømme jeg syntes det var lenge nok etter som jeg nesten ikke fikk i henne noe væske på turen og jeg så hun ble tørrere og tørrere. Men da vi traff den norske legen på flyplassen var det visst ikke grunn til panikk, så jeg slapp bekymringene og lot han og en fransk barnelege ta seg av henne. De undersøkte henne, prøvde å få i henne litt væske, kjøpte antibiotika og vi fikk komme hjem til den franske barnelegen og bo der i helga! Det var ei fantastisk gjestfri og omsorgsfull dame, som tok seg veldig godt av oss! Vi fikk dessuten prøve både thai-food og mat fra Vietnam, foruten sveitsiske/franske kaker så det var jo også en opplevelse, så lenge jeg slapp å være bekymret for Sigrid lenger. Vi fikk ikke gitt Sigrid medisinen om kvelden (tre forskjellige) for hun bare kasta opp. På fredag natt ble det nok ei natt med mye nattevåk og giing av ORS-blanding og morsmelk. På lørdag fikk vi gitt henne medisin, og jeg fikk sove litt mens den norske legen var barnevakt. Men å få gitt henne nok væske var ikke så lett, så i tre-tida dro vi til det mongolske barnesykehuset så hun fikk intravenøst. 300 ml tok over 5 timer! Den norske legen var med. Forholdene på avdelingen (som var intensivavdelingen) var ganske greie, det var rent og pleierne virka flinke. Det var vondt å vite at de andre barna der var alvorlige syke.
Sigrid kom seg etter dette. Vi fikk en god natts søvn uten at vi var så mye våken. Sigrid er lei av både ORS-blanding og cola, så hun holdt seg til puppen! Jeg er glad jeg ammer enda, ellers hadde det nok blitt enda alvorligere. På søndag begynte hun å spise litt eplemos og brødbiter, og hun begynte å leke, gå og smile. I dag er hun enda bedre, så når hun får noen dager til på seg nå, så er hun nok frisk og sterk nok til å reise tilbake til Khovd.
Jeg har det også bra og har litt "ferie" nå når det bare er ei jeg passer, i alle fall når hun begynner å bli frisk. Skal prøve å treffe noen, handle litt gardiner og slikt disse dagene. Akkurat nå bor vi hos den norske legefamilien og har det bra her.
Ellers savner vi våre kjære i Khovd og synes det er veldig moro å se bilder av de flinke barna der! Skulle gjerne sett bilder av den flinke pappa'n også!
Vi er glad for at apparatet rundt oss har fungert bra og at vi ble tatt på alvor og sendt til UB. Det gjør det tryggere å bo i Khovd! Takk spesielt til den norske sykepleieren vår og legen vår!
Takk til dere som har bedt for oss disse dagene! Det var godt å vite at vi hadde En med oss, selv om det føltes fjernt når det stod på som verst! Men vi vet Han var der, og nå kan vi takke for at hun begynner å bli frisk!
Kjersti
3 kommentarer:
Skulle ikke tro at den sprudlende, lekende og livaktige jenta som jeg hadde på fanget, ble syk. Men sånn er det vel med oss alle av og til. " E å ha værre kjølje utum mæ å pellusjin, æljengåm te ja ". Så det
går vel bra dette også! Veldig godt å høre at dere får den hjelp dere trenger, der borte. Godt å høre at det meste legger seg til rette for dere. Ønsker deg god bedring Sigrid!!!
Flinke fjellkarer og jente! Det er rette veien! =) Til Sigrid: God bedring! Det er godt at det ordner seg. Til husfar: Lykke til videre, tipper du klarer det bra. Og Til Kjersti: Ha et godt opphold videre i UB, og god tur til Khovd når den tid kommer! Jeg heier på dere =)
PS: Et slag Settlers?
Det er godt å høre at det går bedre med Sigrid! Godt dere kom dere til UB! Sikkert godt for dere begge! God tur hjem til de sportye hjemme i Khovd:) Stor klem fra meg;)
Legg inn en kommentar