torsdag, september 11, 2008

Sykdom

Da er det tid for litt sykdomsprat igjen. Vesle Sigrid har hatt et par døgn med oppkast og slit, og begynte å være i virkelig elendig forfatning i natt og i dag. Det er det jo sikkert mange andre som har opplevd også, men vi er et stykke i fra det vi norske tenker på som "sikre" helsetilbud - og vi har den runden vi hadde med Sondre klart og skremmende for oss enda.
Men vi har et flott apparat rundt oss, og vi har fått hjelp av feltlegen og noen mongolske leger. Sigrid har fått væske intravenøst, og vi gir henne vann med teskje hvert 10. minutt. Hun har ikke kasta opp noe særlig siden klokka var mellom 19 og 20, så nå har vi godt håp om at det skal gå seg til.
Allmenntilstanden hennes er fortsatt lik flatt batteri, og det skal sikkert ikke så mye til for at hun enten blir verre eller bedre, så dere kan jo godt være med å be for henne.

Litt moro er det jo at da de skulle stikke nåla i handa hennes, var strømmen borte, så de hadde ikke noe lys. Det ble imidlertid skaffet tilveie en lommelykt, så alt ordnet seg. Legen traff på første forsøk! Sykehuset syntes visst også å fremstå som både rent og ryddig, sa Kjersti.

Sigrid slik hun har for det meste har oppført seg det siste døgnet. Varm, tørst og sliten, stakkar.

Gjermund

5 kommentarer:

Anonym sa...

Starkars lita vennen vår! Vi føler med henne og dere nå, men dette vil ordne seg når hun har fått litt ekstra væske. Vil minne dere om vers jeg fikk i dag morges som ble så godt for meg: Hans venstre hånd er under mitt hode og med den høyre favner han meg. Sigrid ligger trygt der. Gud bevare henne.
Kjærlig tanker mor

Anonym sa...

Ber for Sigrid, og for dere. Håper hun kommer seg mye til i morgen! Og at dere andre er i god form. Godt å høre at Gud velsigner arbeidet i Darhan. Han er med dere i Hovd også!
Klem Ragnhild

Anonym sa...

Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare, fuglen ei i skjul bak løvet, stjernen ei høyt over støvet.

Herren selv vil sine berge, Han er deres skjold og verge; over dem Han seg forbarmer, bærer dem på faderarmer.

Ingen nød og ingen lykke kan utav Hans hånd dem rykke, Han oss føder og oss kleder, midt i sorgen Han oss gleder!

Gled deg da, du lille skare, Jakobs Gud skal deg bevare; for Hans allmakts ord må alle fiender til jorden falle.

Hva Han tar, og hva Han giver; samme Fader Han dog bliver; og Hans mål er dette ene: Barnets sanne vel - alene!

Gud velsigne deg, Sigrid - og alle dere andre som lider med! Herren er nær - hele tiden!

Lina sa...

Lille Sigrid-mor! Stakkar deg! Jeg skal be for deg lille venn! Jeg var akkurat nede på et pianorom og da sang jeg "Jeg er i Herrens hender"

Jeg er i Herrens hender
når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender
sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe
av glede og av savn,
jeg kan på bønnens vinge
få kraft i Jesu navn.

Den er så fin! Tenk, du er langt øst, og likefullt i Herrens hender!

Jeg tenker på deg, lille venn!
Og på alle de flotte søsknene dine og mamma og pappa!

Stor klem fra ei som savner dere!

Elisabeth og Jostein Sæth sa...

Vi skal huske på både henne og dere. Utfordrende når dere er langt unna sykehus.

Ønsker dere alle Guds rike velsignelse!

Jostein