Tilbake igjen

Da er jeg tilbake i Darhan igjen. Rart å se så mange kjente plasser uten å "høre til" her lenger. Reiste til UB på lørdags morgen, og kom til Darhan i går tidlig. Rakk å besøke et par venner av oss - på hvert sitt sykehus - i UB før jeg kom hit og fikk tid til å være med på gudstjenesten i går. Veldig godt å være tilbake igjen, men følte meg veldig ensom på lørdag og søndag. Det har gått over litt i løpet av dagen, men det kan jo ha litt å gjøre med at jeg er rimelig sigen.

Det var rart å møte "storebror" igjen. Han var ganske tjukk før, nå har han gått ned mange, mange kilo. Men smilet er det samme, og humøret er på topp. "Gud har satt meg her en stund så jeg skal få samle krefter," sa han "og dele den gode nyheten (evangeliet kalles det i Mongolia) med disse jeg deler rom med. Gud er med meg, så jeg blir frisk," sa han "ikke vær redd!" Jeg stod der på sykehuset - et sykehus som er for dårlig til at vi norske får lov til å bruke det - en stor, lyshudet mann blandt mange små mørkere mongoler og ble trøstet av den syke! Jeg kjente på skam for min manglende tro, og igjen ble jeg minnet på at det mest virkningsfulle misjonsarbeid vi kan delta i er å oppmuntre de nasjonale. De er virkelig effektive i sitt arbeid!

Da jeg kom til Darhan og følte meg ensom ble jeg invitert hjem til min andre "storebror" og hans familie. Grunnen til at jeg kaller ham storebror er at vi gjør det på mongolsk, og det føles som disse nære vennene våre er en slags søsken. Når vi har fått en slik relasjon til noen, stiller de opp for oss, bryr seg, holder kontakten og tar i mot oss med åpne armer når vi kommer. Etter et par timer i deres hjem fantes det ingenting igjen av ensomhetsfølelsen min. Jeg har funnet ut at det Jesus sa om å ta imot fremmede, det er veldig viktig! Det er ikke lett å komme som fremmed til et annet land, kanskje ikke vite noe om språk eller noe - ikke kjenne noen. Man blir veldig ensom av slikt, og man føler seg forferdelig forkommen. Tenk på alle de som kommer til landet vårt, som kanskje har måtte reise fra sitt eget hjemland og som ikke kan reise hjem igjen - ut å bli kjent med dem og ta dere av dem!

I dag har jeg stort sett vært på arbeid. Fint det, holder tankene i sving omkring noe konstruktivt. I morgen blir det tur på landsbygda. Vi skal møte 19 familier som har fått sau fra landbruksprosjektet og legge grunnen for videre drift av prosjektaktivitetene etter at NLM har avsluttet sitt arbeid. Det er dette vi alltid jobber for i alle prosjekter, at de skal bli bærekraftige så de driver seg selv videre uten økonomisk støtte fra Norge. Det er viktig for at folkene her skal føle at dette er noe de eier selv, og at det skal gi dem en stolthet over å delta i sin egen utvikling. Derfor er det helt greit om dere husker dette arbeidet litt ekstra i bønn denne uka.

Gjermund