Da er vi fremme i Mongolia! Og jeg orker ikke å skrive så mye om det akkurat nå, men vi har det bra.
Har sett masse nytt, hørt masse på et språk jeg ikke forstår at noen kan forstå eller at kan bety noe, men det gjør det visst - og vi skal visst lære å snakke sånn!
I dag har vi forresten vært i Erdenet og drukket hestemelk. Erdenet er en by, 18 mil fra der vi bor. 18 mil kan være sinnsykt langt.
Oppdateringer følger.
Gjermund
lørdag, september 30, 2006
lørdag, september 23, 2006
Siste lørda'n i Norge
I dag er den siste lørda'n vår i Norge på ei stund. De siste dagene har vi brukt på å flytte fra Tverdal til svigermor og svigerfar, tømt huset på Tverdal fra alt fra saltbøsser til en gressklipper (ja - den stod vel forresten egentlig i en garasje).
Vi har tatt farvel med Kjersti's nyfødte niese, og sagt "ha-det-bra" til mange andre som ikke likte akkurat det...
Rett før helga var vi en tur på Fjellhaug og tok avskjed med venner og kjente der, og nå er vi hos mine foreldre på/i Ormåsen i Vestfossen. Vi har feira min eldste brors 30-årsdag, min yngste brors 16-årsdag og Ola's 5-årsdag (som egentlig ikke er før 2. oktober, men bestemødre vet de...)
I morgen skal vi en tur til Misjonssenteret i Drammen og sikkert si "ha-det-bra" der også. Det gleder vi oss til, men akkurat nå gleder jeg meg aller mest til alle disse "ha-det-bra'ene" er over og vi har landa i Mongolia!
Det er slitsomt å være "nokså-nær".
Gjermund
Vi har tatt farvel med Kjersti's nyfødte niese, og sagt "ha-det-bra" til mange andre som ikke likte akkurat det...
Rett før helga var vi en tur på Fjellhaug og tok avskjed med venner og kjente der, og nå er vi hos mine foreldre på/i Ormåsen i Vestfossen. Vi har feira min eldste brors 30-årsdag, min yngste brors 16-årsdag og Ola's 5-årsdag (som egentlig ikke er før 2. oktober, men bestemødre vet de...)
I morgen skal vi en tur til Misjonssenteret i Drammen og sikkert si "ha-det-bra" der også. Det gleder vi oss til, men akkurat nå gleder jeg meg aller mest til alle disse "ha-det-bra'ene" er over og vi har landa i Mongolia!
Det er slitsomt å være "nokså-nær".
Gjermund
lørdag, september 16, 2006
Storbagasje og under og sånt
Nå er storbagasjen sendt. For dere som ikke vet hva storbagasje er, så er det misjonærterminologi for en viss mengde bagasje misjonsorganisasjonen betaler frakt for, utenom det vi kan ta med på flyet når vi reiser selv.
Jeg har aldri pakka sånt før, og det var en utfordring å få kubikkmetrene til å stemme med kiloene! En kubikk regnes for 167 kg, uansett om den veier mindre. Da jeg leverte bagasjen på fredag ettermiddag, mangla det ganske mye på kiloene, men etter volumet stemte det bra med grensene vi hadde å forholde oss til.
Etter en natts søvn, kom jeg på at det kanskje kunne gå an å pakke med litt mer... Så i dag pakka jeg fem kolli bøker og verktøy, noe som gjør at vi totalt bommer med 0,01 kubikkmeter på volumet og 400 gram på vekta (bra med sikkerhetsmargin!). Varene kjører ikke herfra før på mandag, så jeg har fått gjort avtale med sjåføren om å levere dette også tidlig om mandags morgen - nok en velsignelse!
Herlig å være i Guds nåde!
Gjermund
Jeg har aldri pakka sånt før, og det var en utfordring å få kubikkmetrene til å stemme med kiloene! En kubikk regnes for 167 kg, uansett om den veier mindre. Da jeg leverte bagasjen på fredag ettermiddag, mangla det ganske mye på kiloene, men etter volumet stemte det bra med grensene vi hadde å forholde oss til.
Etter en natts søvn, kom jeg på at det kanskje kunne gå an å pakke med litt mer... Så i dag pakka jeg fem kolli bøker og verktøy, noe som gjør at vi totalt bommer med 0,01 kubikkmeter på volumet og 400 gram på vekta (bra med sikkerhetsmargin!). Varene kjører ikke herfra før på mandag, så jeg har fått gjort avtale med sjåføren om å levere dette også tidlig om mandags morgen - nok en velsignelse!
Herlig å være i Guds nåde!
Gjermund
onsdag, september 13, 2006
Reklame
I dag har jeg tenkt å reklamere litt. For Toro. Dere vet - den store gryterett- og suppepulverprodusenten som selger haugevis av lettstelte middagsretter her i landet hvert år. Det har seg nemlig slik at jeg har blitt sponset av Toro - og han som sponset sa at jeg måtte skryte litt av Toro over hele verden. Det ligger på meg som en byrde som jeg herved legger av meg: Spis Toro!
Tre produkter som følger oss til Mongolia. Godt ja!
Det har seg sånn, at jeg har fått et råd om å medbringe for eksempel Toro-produkter til Mongolia. I tilfelle krisa skulle være ute å gå, og ingenting annet skulle vise seg å smake (eller bli værende i magen så lenge det var tiltenkt...).
Dette rådet har vært out of my mind en lang stund - men i går kom jeg på det igjen. Jeg sprang inn i en butikk på Berkåk og grep tak i en handlevogn for å gjøre mine innkjøp. Så kom jeg på at det kunne jo vært lurt å handla hele kartonger...
Som tenkt - så gjort. Jeg oppsøkte butikksjefen for å be om en kartong Betasuppe, en kartong mexikansk gryte og (ja gjett hvor mange?) en kartong tomatsuppe med makaroni.
Til min fortvilelse var butikksjefen opptatt med å snakke med en eller annen fyr som tydeligvis drev pog skulle selge ham noe, så jeg holdt meg litt på avstand for ikke å forstyrre - inntil jeg discovered et lite bortgjemt "Toro"-merke på genser'n hans! Da storma jeg frem og brøt inn i samtalen - Jeg mener, hvor mange ganger har jeg egentlig sett en mann fra Toro? Også står'n der på gølvet akkurat når jeg trenger'n! Selvfølgelig grep jeg sjansen!
Og, utrolig nok, denne vennlige representanten for det ellers upersonlige firmaet Toro, som jeg til nå bare har hatt et forholdsvis "posete" forhold til syntes fire år i Mongolia var noe Toro ville sponse. Så jeg FIKK tre kartonger Toro-produkter. Snakk om timing!
Og nå har jeg gjort som han sa, jeg har skrytt av Toro for hele Verden. Velbekomme!
Gjermund
Tre produkter som følger oss til Mongolia. Godt ja!
Det har seg sånn, at jeg har fått et råd om å medbringe for eksempel Toro-produkter til Mongolia. I tilfelle krisa skulle være ute å gå, og ingenting annet skulle vise seg å smake (eller bli værende i magen så lenge det var tiltenkt...).
Dette rådet har vært out of my mind en lang stund - men i går kom jeg på det igjen. Jeg sprang inn i en butikk på Berkåk og grep tak i en handlevogn for å gjøre mine innkjøp. Så kom jeg på at det kunne jo vært lurt å handla hele kartonger...
Som tenkt - så gjort. Jeg oppsøkte butikksjefen for å be om en kartong Betasuppe, en kartong mexikansk gryte og (ja gjett hvor mange?) en kartong tomatsuppe med makaroni.
Til min fortvilelse var butikksjefen opptatt med å snakke med en eller annen fyr som tydeligvis drev pog skulle selge ham noe, så jeg holdt meg litt på avstand for ikke å forstyrre - inntil jeg discovered et lite bortgjemt "Toro"-merke på genser'n hans! Da storma jeg frem og brøt inn i samtalen - Jeg mener, hvor mange ganger har jeg egentlig sett en mann fra Toro? Også står'n der på gølvet akkurat når jeg trenger'n! Selvfølgelig grep jeg sjansen!
Og, utrolig nok, denne vennlige representanten for det ellers upersonlige firmaet Toro, som jeg til nå bare har hatt et forholdsvis "posete" forhold til syntes fire år i Mongolia var noe Toro ville sponse. Så jeg FIKK tre kartonger Toro-produkter. Snakk om timing!
Og nå har jeg gjort som han sa, jeg har skrytt av Toro for hele Verden. Velbekomme!
Gjermund
søndag, september 10, 2006
Avskjed
I helga har vi hatt besøk av min kjære broder Henrik fra Østlandet, og familien til min kjære broder Terje - som er bosatt i Nord-Trøndelag. Ungene koser seg sammen, som alltid - men denne gangen visste vi alle at det er lenge til neste gang vi møtes...
Elisabeth og Ragnhild - kusiner og venninner som må ta farvel for noen år.
Håvard er en luring som gjør alt for å slippe unna bærplukking - det tar jo så lang tid!
Han bidrar heller med noen kongler han - de fyller jo så mye mer i bøtta!
Alle søskenbarna på ett brett, etter alder. Ragnhild 6, Elisabeth 5 1/2, Ola 5 (om 3 uker), Håvard 3 1/2, Magnus 2 1/2, Sondre 1 år og Stian 9 mnd. I tillegg har disse barna 2 (snart 3) søskenbarn på Østlandet. Godt gjort på 6 år!
Gjermund
Elisabeth og Ragnhild - kusiner og venninner som må ta farvel for noen år.
Håvard er en luring som gjør alt for å slippe unna bærplukking - det tar jo så lang tid!
Han bidrar heller med noen kongler han - de fyller jo så mye mer i bøtta!
Alle søskenbarna på ett brett, etter alder. Ragnhild 6, Elisabeth 5 1/2, Ola 5 (om 3 uker), Håvard 3 1/2, Magnus 2 1/2, Sondre 1 år og Stian 9 mnd. I tillegg har disse barna 2 (snart 3) søskenbarn på Østlandet. Godt gjort på 6 år!
Gjermund
fredag, september 08, 2006
Milepæl
En liten oppdatering trenges vel om livet her på Tverdal. I disse tider er vi helt på slutten av vårt hittil så trygge liv i Norge, mange usikkerhetsmoment ligger foran og akkurat nå så ser vi ikke spesielt lang frem i tid. Det er nå vi begynner å forstå ha det betyr å gå i tro. I slike tider blir det viktig å glede seg over og leve i nuet - som for eksempel å ta del i vårt første barns skolestart...
Ragnhild i skolegården. Hun startet en uke senere enn de andre i klassen sin.
Vi har også merket at mange andre vet at vi snart skal reise. Og de ønsker å vise oss at de tenker på oss. I helga var det avskjedsfest for oss i Hoelsmoen bedehus, og vi fikk til og med en gave som skal minne oss om Norge og Rennebu!
Jorunn Ranøien var også med på festen, menigheten tok farvel med oss alle på en gang, og vi som skal reise sammen gledet oss over å få oppleve det hele sammen. Her begynner fellesskapet med Jorunn - montro hvor lenge vi får følge hverandre?
Jeg lurer på om det var første gangen i helga at det Mongolske flagget hang side om side med det norske. Som nordmann har jeg jo et spesielt forhold til flagg, og jeg kjenner at det mongolske allerede betyr noe spesielt for meg. Forøvrig: Her er den Kvamske delegasjonen som skal til Mongolia en stund.
Så var det enda en milepæl som skulle passeres før vi reiser: Sondre har tatt sine første skritt! Stolt som en hane lot han seg friste ut på et farefullt forsøk på å motvirke gravitasjonskreftene. Han mestret det godt! Med litt trening er det håp om stadig utvikling også skulle man tro.
Da var det unnagjort - bloggen er oppdatert, og "skulle-ha-gjort kontoen" er litt mindre full enn den var for en halv time siden - ja for så lang tid tar det å skrive et lite innlegg og laste opp fire bilder. Neida, det gjør seg ikke sjøl! Men moro er det!
En ting har imidlertid slått meg: Det er foruroligende lite av misjonering her inne på denne bloggen. Det er jo tross alt en misjonærs blogg! Synes dere det skulle vært noen flere andakter her, eller skal jeg bare fortsette som før. Dere vet, andaktene mine er jo som regel en lang rekke mer eller mindre forvirrede tanker - men det kunne jo hende det var nyttig for en og annen å lese dem for det? Eller hva?
Gud velsigne dere alle sammen i alle fall!
Hilsen Gjermund
Ragnhild i skolegården. Hun startet en uke senere enn de andre i klassen sin.
Vi har også merket at mange andre vet at vi snart skal reise. Og de ønsker å vise oss at de tenker på oss. I helga var det avskjedsfest for oss i Hoelsmoen bedehus, og vi fikk til og med en gave som skal minne oss om Norge og Rennebu!
Jorunn Ranøien var også med på festen, menigheten tok farvel med oss alle på en gang, og vi som skal reise sammen gledet oss over å få oppleve det hele sammen. Her begynner fellesskapet med Jorunn - montro hvor lenge vi får følge hverandre?
Jeg lurer på om det var første gangen i helga at det Mongolske flagget hang side om side med det norske. Som nordmann har jeg jo et spesielt forhold til flagg, og jeg kjenner at det mongolske allerede betyr noe spesielt for meg. Forøvrig: Her er den Kvamske delegasjonen som skal til Mongolia en stund.
Så var det enda en milepæl som skulle passeres før vi reiser: Sondre har tatt sine første skritt! Stolt som en hane lot han seg friste ut på et farefullt forsøk på å motvirke gravitasjonskreftene. Han mestret det godt! Med litt trening er det håp om stadig utvikling også skulle man tro.
Da var det unnagjort - bloggen er oppdatert, og "skulle-ha-gjort kontoen" er litt mindre full enn den var for en halv time siden - ja for så lang tid tar det å skrive et lite innlegg og laste opp fire bilder. Neida, det gjør seg ikke sjøl! Men moro er det!
En ting har imidlertid slått meg: Det er foruroligende lite av misjonering her inne på denne bloggen. Det er jo tross alt en misjonærs blogg! Synes dere det skulle vært noen flere andakter her, eller skal jeg bare fortsette som før. Dere vet, andaktene mine er jo som regel en lang rekke mer eller mindre forvirrede tanker - men det kunne jo hende det var nyttig for en og annen å lese dem for det? Eller hva?
Gud velsigne dere alle sammen i alle fall!
Hilsen Gjermund
fredag, september 01, 2006
Fredag
Overskriften er kanskje ikke så veldig spennende, men det er bare fordi jeg ikke vet helt hva jeg skulle ha skrevet som overskrift.
Vi er som dere vet hjemme i Rennebu igjen. Vi bor i en del av bygda her som ligger ganske for seg selv, og det er ikke så forferdelig mange andre som bor her. Men vi liker oss veldig godt. Nå begynner det liksom å gå opp for oss at vi skal reise herfra på "ordentlig"... Det er ikke bare spennende og langt frem lenger, det er plutelig nært, realistisk og vemodig...
En stor del av det vi reiser fra er menneskene her i denne delen av bygda. Det er mennesker vi har lært og bli veldig glade i, og en del av dem har sluppet oss inn i livene deres på en måte vi er veldig takknemlige for. Vi føler oss alltid velkomne her, ja til og med ønsket! Det er en god følelse, men det er vondt å skulle dra.
Opp igjennom årene har jeg fått ha mange gode samtaler med mange ulike mennesker. Det er mye god sjelesorg i å dele med hverandre, og man har bestandig mer og vinne enn å miste, tror jeg. Selvfølgelig forutsatt at tilliten mellom samtalepartnerne er gjensidig og det som blir sagt forblir trygt forblir trygt hos den andre.
Det er vondt å tenke på at vi nå skal reise fra noen av våre beste venner, og en del av dem er gamle. Kanskje er mange pensjonister når vi kommer tilbake, og kanskje det er store forandringer i det driftsmessige her i denne delen av bygda. Lurer på om vi noen gang får anledning til å komme tilbake hit og kalle det "hjem" på nytt?
Hmm... Dette ble veldig vemodig. Men det er plass til det også forstår dere, ved siden av en glede over at vi skal få reise til Mongolia for å fortelle det mongolske folk om Jesus - samtidig som vi skal få lov til å tro at vår tilstedeværelse skal være med å motivere i hvertfall noen av mongolerne til å tenke nytt, anderledes og selvutviklende, slik at de får et bedre liv materielt sett, at helsevesenet og sosiale institusjoner forbedres og at de slipper å sulte eller fryse. Vi fikk faktisk akkurat i dag vite noe om NLM's planer for utvidelse av feltet osv. Noe vi syntes var utrolig spennende! Vi gleder oss!
Gjermund
Vi er som dere vet hjemme i Rennebu igjen. Vi bor i en del av bygda her som ligger ganske for seg selv, og det er ikke så forferdelig mange andre som bor her. Men vi liker oss veldig godt. Nå begynner det liksom å gå opp for oss at vi skal reise herfra på "ordentlig"... Det er ikke bare spennende og langt frem lenger, det er plutelig nært, realistisk og vemodig...
En stor del av det vi reiser fra er menneskene her i denne delen av bygda. Det er mennesker vi har lært og bli veldig glade i, og en del av dem har sluppet oss inn i livene deres på en måte vi er veldig takknemlige for. Vi føler oss alltid velkomne her, ja til og med ønsket! Det er en god følelse, men det er vondt å skulle dra.
Opp igjennom årene har jeg fått ha mange gode samtaler med mange ulike mennesker. Det er mye god sjelesorg i å dele med hverandre, og man har bestandig mer og vinne enn å miste, tror jeg. Selvfølgelig forutsatt at tilliten mellom samtalepartnerne er gjensidig og det som blir sagt forblir trygt forblir trygt hos den andre.
Det er vondt å tenke på at vi nå skal reise fra noen av våre beste venner, og en del av dem er gamle. Kanskje er mange pensjonister når vi kommer tilbake, og kanskje det er store forandringer i det driftsmessige her i denne delen av bygda. Lurer på om vi noen gang får anledning til å komme tilbake hit og kalle det "hjem" på nytt?
Hmm... Dette ble veldig vemodig. Men det er plass til det også forstår dere, ved siden av en glede over at vi skal få reise til Mongolia for å fortelle det mongolske folk om Jesus - samtidig som vi skal få lov til å tro at vår tilstedeværelse skal være med å motivere i hvertfall noen av mongolerne til å tenke nytt, anderledes og selvutviklende, slik at de får et bedre liv materielt sett, at helsevesenet og sosiale institusjoner forbedres og at de slipper å sulte eller fryse. Vi fikk faktisk akkurat i dag vite noe om NLM's planer for utvidelse av feltet osv. Noe vi syntes var utrolig spennende! Vi gleder oss!
Gjermund
tirsdag, august 29, 2006
Hjemreist
Nå er vi hjemreist igjen. Det betyr at vi har rturnert fra Brighton til Tverdal, og selv om vi er topp fornøyd med oppholdet der, synes vi alle det var et godt bytte. Hjemreisa ble en opplevelse for seg. Etter fire og en halv time med slitsom busskjøring til Brighton (for fem uker siden) valgte vi å leie oss en bil for hjemreisen. Av økonomiske årsaker valgte vi å leie en Renault Scenic,
en utrolig bil som jeg i utgangspunktet hadde null tillit til. At den skulle klare å ta seks mennesker, to bilbarneseter, 25 items of baggage inkludert en tvillingbarnevogn og et halvt surfebrett - det kunne jeg bare ikke forstå. Men Scenic'en leverte varene, selv om vi ikke så mye til ho mor på turen til Stansted. Det var bare av og til ho var oppe mellom setene og bagasjen og snappet etter pusten før ho datt tilbake på plass. Jeg sa selvfølgelig ingenting om hvordan vi hadde kommet oss til Stansted da vi sjekka inn, siden ho som hjalp oss å sjekke inn gav tydelig uttrykk for at it was a hugh amount of bagage...
Vi rakk så vidt (syntes far) frem til gaten i tide, etter en heller motvillig inntatt lunsj (av fire av familiens seks medlemmer - Sondre var ikke motvillig) i det fri. Men etter det gikk alt på skinner, selv om mor ved flere anledninger snudde seg og spurte om det "er normalt" når det rista litt i flyet eller motorene bremsa litt. Men etter en to (eller er det tre) timers flytur, landa vi på Vernes, manøvrerte oss etter mye bagasjelasting ut av terminalbygget og ble mottatt av Oddbjørg og Sigfred Kiplesund som hadde tatt hånd om bilen vår mens vi var borte - og vaska den skinnende ren til vi kom hjem! I Rennebu venta svigermor med varm mat, og huset på Tverdal var vaska og rengjort av Anne Helene og Jon (Tante og onkel). Tilogmed graset var klippet! Det hadde vår kjære venninde Kristin tatt seg av. Vi følte oss rikt velsignet, kan de si!
Og, i dag har vi fulgt Ragnhild på skolen for første gang - vi har skolebarn i huset! En ny epoke er påstarta, og vi kan begynne å kalle oss "de gamle". Eller som de kaller faren sin i Amerika: "My Old Man"...
Gjermund
en utrolig bil som jeg i utgangspunktet hadde null tillit til. At den skulle klare å ta seks mennesker, to bilbarneseter, 25 items of baggage inkludert en tvillingbarnevogn og et halvt surfebrett - det kunne jeg bare ikke forstå. Men Scenic'en leverte varene, selv om vi ikke så mye til ho mor på turen til Stansted. Det var bare av og til ho var oppe mellom setene og bagasjen og snappet etter pusten før ho datt tilbake på plass. Jeg sa selvfølgelig ingenting om hvordan vi hadde kommet oss til Stansted da vi sjekka inn, siden ho som hjalp oss å sjekke inn gav tydelig uttrykk for at it was a hugh amount of bagage...
Vi rakk så vidt (syntes far) frem til gaten i tide, etter en heller motvillig inntatt lunsj (av fire av familiens seks medlemmer - Sondre var ikke motvillig) i det fri. Men etter det gikk alt på skinner, selv om mor ved flere anledninger snudde seg og spurte om det "er normalt" når det rista litt i flyet eller motorene bremsa litt. Men etter en to (eller er det tre) timers flytur, landa vi på Vernes, manøvrerte oss etter mye bagasjelasting ut av terminalbygget og ble mottatt av Oddbjørg og Sigfred Kiplesund som hadde tatt hånd om bilen vår mens vi var borte - og vaska den skinnende ren til vi kom hjem! I Rennebu venta svigermor med varm mat, og huset på Tverdal var vaska og rengjort av Anne Helene og Jon (Tante og onkel). Tilogmed graset var klippet! Det hadde vår kjære venninde Kristin tatt seg av. Vi følte oss rikt velsignet, kan de si!
Og, i dag har vi fulgt Ragnhild på skolen for første gang - vi har skolebarn i huset! En ny epoke er påstarta, og vi kan begynne å kalle oss "de gamle". Eller som de kaller faren sin i Amerika: "My Old Man"...
Gjermund
tirsdag, august 22, 2006
Sliten
I dag har jeg skulka skolen foer lunch. Har tenkt aa gaa etter lunch. Hvis jeg orker. Har fundert litt paa dette med aa vaere sliten - for det er jeg naa. Og i mangel paa noe annet nyttig aa gjoere (siden jeg skulker) saa lette jeg litt paa nettet for aa finne et bilde som kunne beskrive hvor sliten jeg foeler meg. Dette var det jeg fant:
Det ser kanskje ille ut - men jeg har det naa med aa sette ting paa spissen. Begynner aa fundere paa om det er slik at jeg ikke taaler hodebry, at det er derfor jeg blir saa sliten. Jeg visste vel kanskje egentlig at det var saann da. Ogsaa syntes jeg det var paa tide med et bilde paa denne bloggen, og da proevde jeg jo aa finne et prangende , fargesprakende og trivelig bilde vet dere! Noe som stemte med min mood.
Eller ikke.
Naa kjenner jeg allerede at mooden begynner aa endre karakter. Kanskje jeg gaar paa skolen etter lunch.
Gjermund
Det ser kanskje ille ut - men jeg har det naa med aa sette ting paa spissen. Begynner aa fundere paa om det er slik at jeg ikke taaler hodebry, at det er derfor jeg blir saa sliten. Jeg visste vel kanskje egentlig at det var saann da. Ogsaa syntes jeg det var paa tide med et bilde paa denne bloggen, og da proevde jeg jo aa finne et prangende , fargesprakende og trivelig bilde vet dere! Noe som stemte med min mood.
Eller ikke.
Naa kjenner jeg allerede at mooden begynner aa endre karakter. Kanskje jeg gaar paa skolen etter lunch.
Gjermund
fredag, august 18, 2006
Tatt paa fersken!
I gaar var jeg i en sinnsykt stor sportsbutikk (etter Rennebustandard) og handla noen klaer og en sekk paa kjempetilbud. Praktisk som jeg er, forklarte jeg butikkdama at "I can use that rucksack as a bag - I don't need any plasticbag." Som sagt, saa gjort. £50 fattigere, en sekk med noen klaer rikere og stolt som en hane sprada jeg ut av butikken med Ola og Haavard paa slep. Og ble huket inn av en overivrig vakt da alarmen starta og ule som besatt.
Litt mer molefunken dro jeg frem kvitteringa mi og beviste at sekken med innhold var min, men den observante vakta fant en saann der alarmklipe paa sekken - saa butikkdama hadde nok ikke gjort jobben sin - og gikk for aa faa den fjerna. Litt stressa og flau stod jeg der i doera og venta paa at vakta skulle komme tilbake aa bevise for alle tilskuerne at "nei, han ble nok ikke tatt paa fersken - det var hans sekk." Mens jeg stod der og venta, gikk alarmen gang etter gang, og mange forskrekkede kunder fikk sine poser endevendt. Baade jeg og et par andre vakter konkluderte med at det maatte vaere noe galt med alarmsystemet. Men, da ho der foerste vakta kom tilbake, huka ho tak i mine to skjoenne gutter som lekte i inngangspartiet, og avsloerte to smaa tyver som hadde staalet henholdsvis en og fem(!) loese alarmbrikker og en droess med stoerrelseangivende brikker til aa ha paa kleshengere. Alarmbrikkene ble konfiskert, stoerrelsesbrikkene fikk de beholde og jeg fikk forlate butikken med mine to angrende syndere - Noe lavere i hatten enn da jeg gikk inn. Det var for aa si det sann, veldig godt aa komme ut i den svalende vinden utenfor. Vaktene bare lo. Lurer paa hvorfor?
Gjermund
Litt mer molefunken dro jeg frem kvitteringa mi og beviste at sekken med innhold var min, men den observante vakta fant en saann der alarmklipe paa sekken - saa butikkdama hadde nok ikke gjort jobben sin - og gikk for aa faa den fjerna. Litt stressa og flau stod jeg der i doera og venta paa at vakta skulle komme tilbake aa bevise for alle tilskuerne at "nei, han ble nok ikke tatt paa fersken - det var hans sekk." Mens jeg stod der og venta, gikk alarmen gang etter gang, og mange forskrekkede kunder fikk sine poser endevendt. Baade jeg og et par andre vakter konkluderte med at det maatte vaere noe galt med alarmsystemet. Men, da ho der foerste vakta kom tilbake, huka ho tak i mine to skjoenne gutter som lekte i inngangspartiet, og avsloerte to smaa tyver som hadde staalet henholdsvis en og fem(!) loese alarmbrikker og en droess med stoerrelseangivende brikker til aa ha paa kleshengere. Alarmbrikkene ble konfiskert, stoerrelsesbrikkene fikk de beholde og jeg fikk forlate butikken med mine to angrende syndere - Noe lavere i hatten enn da jeg gikk inn. Det var for aa si det sann, veldig godt aa komme ut i den svalende vinden utenfor. Vaktene bare lo. Lurer paa hvorfor?
Gjermund
onsdag, august 16, 2006
Onsdag
I dag har jeg hatt tester hele da'n. Ikke saa ille det, naar det gaar bra. For i dag gikk det ganske saa bra egentlig. Tydelig at disse ukene i England har virka!
Kjersti og jeg har skilt lag paa ettermiddagstid - naar det gjelder skolen altsaa, ikke saann forholdsmessig! Saa naa er jeg i en klasse hvor vi stadig vekk tar en masse forskjellige proever, saerlig snakkeproevene er en utfordring! To minutter prating er som regel ingen utfordring, heller ikke paa engelsk. men naar det skal vaere BRA engelsk, da sliter jeg litt...
Heldigvis forstaar laerer'n litt norsk, saa dersom jeg ikke kommer paa det engelske ordet i en setning, "laerer" jeg ham et og annet ord paa norsk i stedet... Bare av min godhet!
Naa har baade Torstein og Jonny forlatt oss her i Brighton. Litt vemodig aa tenke paa at det kommer til aa vaere mye mer om og men for dem aa komme paa besoek til oss (og omvendt) fremover - haaper dere tar dere bryet gutter!
Ellers er sjoen fortsatt morsomt naar den boelger seg, jo stoerre boelger, jo bedre - til omtrent 1,5 meters hoeyde. Blir de stoerre, blir det vanskelig aa komme i land... (Min egen erfaring...)
By the way - haaper ikke vanntemperaturen synker under 17 grader, det er paa grensen til at det kan kalles behagelig da tror jeg.
Hadde en interesant samtale med en koselig mann fra Libya i dag, kanskje blir det anledning til aa snakke mer i morgo?
Enn saa lenge; Enjoy your life, seek Jesus!
Gjermund
Kjersti og jeg har skilt lag paa ettermiddagstid - naar det gjelder skolen altsaa, ikke saann forholdsmessig! Saa naa er jeg i en klasse hvor vi stadig vekk tar en masse forskjellige proever, saerlig snakkeproevene er en utfordring! To minutter prating er som regel ingen utfordring, heller ikke paa engelsk. men naar det skal vaere BRA engelsk, da sliter jeg litt...
Heldigvis forstaar laerer'n litt norsk, saa dersom jeg ikke kommer paa det engelske ordet i en setning, "laerer" jeg ham et og annet ord paa norsk i stedet... Bare av min godhet!
Naa har baade Torstein og Jonny forlatt oss her i Brighton. Litt vemodig aa tenke paa at det kommer til aa vaere mye mer om og men for dem aa komme paa besoek til oss (og omvendt) fremover - haaper dere tar dere bryet gutter!
Ellers er sjoen fortsatt morsomt naar den boelger seg, jo stoerre boelger, jo bedre - til omtrent 1,5 meters hoeyde. Blir de stoerre, blir det vanskelig aa komme i land... (Min egen erfaring...)
By the way - haaper ikke vanntemperaturen synker under 17 grader, det er paa grensen til at det kan kalles behagelig da tror jeg.
Hadde en interesant samtale med en koselig mann fra Libya i dag, kanskje blir det anledning til aa snakke mer i morgo?
Enn saa lenge; Enjoy your life, seek Jesus!
Gjermund
søndag, august 13, 2006
Lange dager
Hei igjen folkens!
Jeg begynner aa faa reisefeber. Vet dere at Jorunn (som skal passe paa oss naar vi reiser til Mongolia) allerede har faatt billettene!?! HJELP!!! Vi skal snart reise! Og vi som ikke har gjort verken ditt eller datt ennaa. Hvordan skal dette gaa? Jammen bra at vi skal hjem og snu foer vi drar for godt.
Her i Brighton gaar det bra og daarlig. Jeg (Gjermund) synes det gaar ganske bra, men Kjersti synes ikke det gaar saa veldig godt. Vi har nemlig litt forskjellig innstilling. Jeg er ganske lettvint og "easy-going", mens Kjersti er serioes og "acurate". Derfor bryr jeg meg ikke saa gaeli om opp- og nedturer, mens Kjersti baerer med seg nedturene videre og "struggler" en del med denne tida. Dette preger ho faktisk saapass, at det hadde vaert fint om noen ville huske paa ho i boenn.
Barna begynner aa kjede seg litt i dette lille huset vaart, saa vi maa en del ut om dagene. Vi har vaert paa besoek baade her og baade der. Seacenteret og Pieren er besoekt, og stranda er hyppig visitert. En bra by denne Brighton - selv om det er saker og ting jeg kanskje ikke synes veldig mye om. Fordommer kanskje.
I dag har jeg faatt stoevsuger'n til aa virke ogsaa!! Det skulle bare en aldri saa liten operasjon til, saa var den i gang. Med huset fullt av heselige vegg til vegg tepper, gjoer det seg med en stoevsuger uten hull i posen...
Jeg har lest om Josteins og Elisabeths pakking. Jeg innroemmer det glatt at jeg er litt misunnelig paa dem at de er ferdige. Det skulle jeg ogsaa gjerne vaert. Men, noe skal man vel ha aa gjoere naar man kommer hjem igjen ogsaa. Saa naa trur jeg at jeg sender en mail til Vivat (firmaet som skal sende bagasjen vaar). Kanskje faar jeg litt ro nede i sommerfuglredet mitt da.
Ha en velsignet god kveld og morgendag. Kjersti hilser ogsaa. Hun savner dere, akkurat som jeg gjoer.
Gjermund
Jeg begynner aa faa reisefeber. Vet dere at Jorunn (som skal passe paa oss naar vi reiser til Mongolia) allerede har faatt billettene!?! HJELP!!! Vi skal snart reise! Og vi som ikke har gjort verken ditt eller datt ennaa. Hvordan skal dette gaa? Jammen bra at vi skal hjem og snu foer vi drar for godt.
Her i Brighton gaar det bra og daarlig. Jeg (Gjermund) synes det gaar ganske bra, men Kjersti synes ikke det gaar saa veldig godt. Vi har nemlig litt forskjellig innstilling. Jeg er ganske lettvint og "easy-going", mens Kjersti er serioes og "acurate". Derfor bryr jeg meg ikke saa gaeli om opp- og nedturer, mens Kjersti baerer med seg nedturene videre og "struggler" en del med denne tida. Dette preger ho faktisk saapass, at det hadde vaert fint om noen ville huske paa ho i boenn.
Barna begynner aa kjede seg litt i dette lille huset vaart, saa vi maa en del ut om dagene. Vi har vaert paa besoek baade her og baade der. Seacenteret og Pieren er besoekt, og stranda er hyppig visitert. En bra by denne Brighton - selv om det er saker og ting jeg kanskje ikke synes veldig mye om. Fordommer kanskje.
I dag har jeg faatt stoevsuger'n til aa virke ogsaa!! Det skulle bare en aldri saa liten operasjon til, saa var den i gang. Med huset fullt av heselige vegg til vegg tepper, gjoer det seg med en stoevsuger uten hull i posen...
Jeg har lest om Josteins og Elisabeths pakking. Jeg innroemmer det glatt at jeg er litt misunnelig paa dem at de er ferdige. Det skulle jeg ogsaa gjerne vaert. Men, noe skal man vel ha aa gjoere naar man kommer hjem igjen ogsaa. Saa naa trur jeg at jeg sender en mail til Vivat (firmaet som skal sende bagasjen vaar). Kanskje faar jeg litt ro nede i sommerfuglredet mitt da.
Ha en velsignet god kveld og morgendag. Kjersti hilser ogsaa. Hun savner dere, akkurat som jeg gjoer.
Gjermund
tirsdag, august 01, 2006
Tirsdag
I dag er det tirsdag. Ingen daarlig dag forsaavidt. Discovered i dag at den ene laerer'n vaar snakker norsk! Ikke daarlig. Ja Jorunn, jeg har huska og hilse ham fra deg. Og - han huska deg vet du! Ikke daarlig det heller. Paul, som han heter, er forresten den eneste mannlige laerer'n vaar - og den desidert kuleste! Ellers synes jeg det er til tider langdrygt aa laere engelsk, og akkurat i gaar og i dag har det ikke vaert noe spesielt godt vaer, selv om de engelske synes det fordi det blaaser litt. Jeg liker best sola.
Jeg har ikke vaert paa pub enda! Det er dumt. Kanskje jeg skal proeve det i kveld? Nei - jeg tror kanskje jeg skal be noen av de paa skolen om aa invitere meg ut i stedet. Saa kanskje i morgo. Man kan da vel ikke vaere i England i fem uker uten aa ha proevd minst en pub?
Gjermund
Jeg har ikke vaert paa pub enda! Det er dumt. Kanskje jeg skal proeve det i kveld? Nei - jeg tror kanskje jeg skal be noen av de paa skolen om aa invitere meg ut i stedet. Saa kanskje i morgo. Man kan da vel ikke vaere i England i fem uker uten aa ha proevd minst en pub?
Gjermund
søndag, juli 30, 2006
Used to it
Naa begynner vi aa enjoy it! We har a very great time here in Brighton, and everyone smiles the whole day. It's easyere for me to write in English, because of the missing letters. I'm sure I could used the english language better, but you have to get used to my writing, I'm afraid. Har faktisk proevd aa skrive et innlegg tidligere ogsaa, men tida gikk for fort, saa skjermen vart svart. Men naa skal det bli. Som sagt har vi det bra. Vi begynner aa bli used to it, som de sier her i Brighton. Det betyr at de begynner aa bli vant til det. Og vi begynner aa bli vant til aa bo i et bitte lite, men veldig trivelig (etter at vi skrubba det) hus, vi begynner aa bli vant til aa sove uten dyner, bare med blankets (tepper), vi begynner aa bli vant til aa sitte i andreetasje i en buss, vi begynner aa bli vant til at bussene nesten ikke kommer seg frem i de smale gatene og jeg svarer baade paa Tom (Hvis de bruker etternavnet mitt) og Jerry (hvis de bruker fornavnet mitt). Jeg begynner tilogmed aa bli vant til pund og pence! Og - jeg klarte veldig fort aa vende meg til sol, strender og saltvann! Som jeg sa - vi har en great time down here!
Sondre har fyllt ett aar, uten aa forstaa en ting av det hele. De andre forstod det, og syntes det var fint at han fikk en fotball, en pilogbue og et tennissett til bursdagen sin... Saa dagene gaar til aa ha det bra. Vi to store har faat bygd en masse selvtillit i forhold til det aa snakke engelsk, for vi er mye bedre enn enkelte av de andre her nede. Veldig morsomt. Vi har vaert en tur i en Baptistkirke i dag, det var veldig trivelig. Vi turte det, naa som vi allerede er innvidd - forsent aa angre seg naa Ola!
Ja, ja. Min Ola og jeg maa se til aa avslutte foer nok et innlegg tar veien til det store intet, tida vaar er snart ute. Beklager at det tar litt tid mellom hvert innlegg, men slik ble det den foerste uka - kanskje gaar det lettere aa publisere noe neste uke. Saa bare foelg med!
Gjermund
Sondre har fyllt ett aar, uten aa forstaa en ting av det hele. De andre forstod det, og syntes det var fint at han fikk en fotball, en pilogbue og et tennissett til bursdagen sin... Saa dagene gaar til aa ha det bra. Vi to store har faat bygd en masse selvtillit i forhold til det aa snakke engelsk, for vi er mye bedre enn enkelte av de andre her nede. Veldig morsomt. Vi har vaert en tur i en Baptistkirke i dag, det var veldig trivelig. Vi turte det, naa som vi allerede er innvidd - forsent aa angre seg naa Ola!
Ja, ja. Min Ola og jeg maa se til aa avslutte foer nok et innlegg tar veien til det store intet, tida vaar er snart ute. Beklager at det tar litt tid mellom hvert innlegg, men slik ble det den foerste uka - kanskje gaar det lettere aa publisere noe neste uke. Saa bare foelg med!
Gjermund
lørdag, juli 22, 2006
Brighton
We are framme in Great Britain! Etter en tilsynelatende "alt-etter-planen" first part av our reise, ble vi driven by a taxi til feil adresse. Der stod vi da, med fire unger og en haug av kofferter. High in my hat var jeg ikke, men jeg fikk da stamma fram so much english at jeg fikk kontakta some taxi's for us. After that we kom til det most dirty house i ever seen. Der bor vi now. Now I just har bought some sengesett til oss, so now we have a blancet each of us. I bougth some kopper og, so we kan drikke hver for oss. Very nice!
I have to go now, cause my 50 pence are going out in this internetcafe. Men jeg er ved godt mot! Oh yeah! Jeg er da norsk! Og bonde! Making everything as a game! God bless you all. See you.
Gjermund
I have to go now, cause my 50 pence are going out in this internetcafe. Men jeg er ved godt mot! Oh yeah! Jeg er da norsk! Og bonde! Making everything as a game! God bless you all. See you.
Gjermund
tirsdag, juli 18, 2006
Etter lang ventetid
Da var det gjort. Vi er ikke lenger misjo-nokså-nærer, vi er misjonærer. Vi er offentlig kalt til å være Herrens og NLM's utsendinger. Det var en fantastisk flott opplevelse å få være med på søndagen, og nå forstår jeg hvorfor det ble sagt at det å bli innviet nesten kan sammenlignes litt med å gifte seg - selv om det var en annen type alvor over det vi var en del av på søndag.
Det var veldig mange som sa veldig mye godt til oss i forbindelse med innvielsen og festen etterpå, og jeg setter meget stor pris på at det var så mange som tok del i det hele. Det var en mektig opplevelse å se så mange mennesker i Trondheim spektrum, og å vite at dette er vårt misjonsfolk. Der satt de som muliggjør vår utreise og vårt opphold, ved å gi og ved å be. Der satt de som på en praktisk måte tar omsorg for oss og barna ved å gi av sin tid, sine penger og ved å be for oss. Måtte vi være tilliten verdig!
Vi spurte barna senere på kvelden om de hadde lagt merke til at de også ble bedt for? Hvorpå lille Håvard (3) utbrøt: "Døm ba fol mæi føsst da! Døm ba om at det måtte gå bla i Mongolia! Det val bla da!"
Håvard er takknemlig for at misjonsfolket husker ham i bønn, slik at det skal gå bra i Mongolia.
Å være på GF kan ta pusten fra den sterkeste. Sondre fant det mest tjenelig å ta seg en dupp en gang i blant!
Det er bare en ting vi er litt lei oss for - vi glemte å ta bilder på søndag. Kanskje er det noen som har bilder de kan tenke seg å dele med oss? Så kan dere sende dem til gjermundkvam@hotmail.com vi tar i mot med takk!
Gjermund
Det var veldig mange som sa veldig mye godt til oss i forbindelse med innvielsen og festen etterpå, og jeg setter meget stor pris på at det var så mange som tok del i det hele. Det var en mektig opplevelse å se så mange mennesker i Trondheim spektrum, og å vite at dette er vårt misjonsfolk. Der satt de som muliggjør vår utreise og vårt opphold, ved å gi og ved å be. Der satt de som på en praktisk måte tar omsorg for oss og barna ved å gi av sin tid, sine penger og ved å be for oss. Måtte vi være tilliten verdig!
Vi spurte barna senere på kvelden om de hadde lagt merke til at de også ble bedt for? Hvorpå lille Håvard (3) utbrøt: "Døm ba fol mæi føsst da! Døm ba om at det måtte gå bla i Mongolia! Det val bla da!"
Håvard er takknemlig for at misjonsfolket husker ham i bønn, slik at det skal gå bra i Mongolia.
Å være på GF kan ta pusten fra den sterkeste. Sondre fant det mest tjenelig å ta seg en dupp en gang i blant!
Det er bare en ting vi er litt lei oss for - vi glemte å ta bilder på søndag. Kanskje er det noen som har bilder de kan tenke seg å dele med oss? Så kan dere sende dem til gjermundkvam@hotmail.com vi tar i mot med takk!
Gjermund
tirsdag, juli 11, 2006
Hverdagene har forandret seg
Før så melka jeg kuer, forà dem og stelte noen sauer. Så kjørte jeg litt traktor, spikra litt kanskje, røla litt med nabo'n og holdt på med typiske bondeting. Så melka jeg litt kuer igjen, forà dem og stelte noen sauer. Dag etter dag. Det var hverda'n før. Så ble det slutt på det. Nå er det stort sett ikke så greit å si hva som skjer, det mblir med en del "kanskje" og noen "hvis" når vi planlegger ting og tang. Men i dag har det skjedd noe likevel!
Vi har fått beskjed om at det er leid et hus til oss i Brighton - vi slipper altså å ligge i telt. Og billettene til Mongolia er bestilt. Vi reiser den 26. september. Så nå slipper vi å lure på det!
Og så har vi klippet Sondre for første gang.
Sondre har blitt kort på håret og likner på Håvard
Gjermund
Vi har fått beskjed om at det er leid et hus til oss i Brighton - vi slipper altså å ligge i telt. Og billettene til Mongolia er bestilt. Vi reiser den 26. september. Så nå slipper vi å lure på det!
Og så har vi klippet Sondre for første gang.
Sondre har blitt kort på håret og likner på Håvard
Gjermund
fredag, juli 07, 2006
Banankasser
Livet vårt dreier seg stort sett om banankasser for tiden. Vi kan egentlig si det slik at livet vårt faktisk er på vei ned i banankasser. Vi rydder og pakker, og stapper ting vi ikke kaster i banankasser som skal stuves bort på kvisten hos bestemor og bestefar (Det er egentlig Kjersti's besteforeldre, men jeg har adoptert dem i mangel av interesse hos mine). Vet dere forresten hvor mange typer banankasser det finnes?
* Brune, kartongfargede med "Dole" og en klase gule bananer trykket på
* Brune, kartongfargede med grønn stripe øverst
* Hvite med blåfarge øverst og gule smale striper
* Hvite med gulfarge øverst og blå smale striper
* Hvite med grønt - tror jeg det var
Det som kjennetegner alle er størrelsen, og at de har inneholdt "premium bananas". Nå begynner de smått om senn å inneholde et helt familieliv.
Litt merkelig i grunnen, å stå her og katalogisere livet vårt, verdsette minner og stæsj som høyere eller lavere enn søppelgategorisert og lage innholdslister for lettere å finne frem om det blir aktuelt igjen... Og du verden så mye rart man finner! Frimerkesamlinga mi begynner å bli noe av det mer seriøse vi har funnet - verre er det med dieselpistolen(!) til Kjersti og granathylstrene(!) mine...
Granathylstrene har funnet veien til søplebøtta, og det skal bli spennende og se hvor dieselpistolen ender opp - om den og må bøte med livet, eller om den blir smuglet videre i historiens gang i bunnen av en banankasse. Som etterhvert har begynt å få en ny dimensjon for meg - nesten som bibelen! Grå og kjedelig å se til kanskje, men du verden så innholdsrik!
Ha en god dag! Hilsen Gjermund
* Brune, kartongfargede med "Dole" og en klase gule bananer trykket på
* Brune, kartongfargede med grønn stripe øverst
* Hvite med blåfarge øverst og gule smale striper
* Hvite med gulfarge øverst og blå smale striper
* Hvite med grønt - tror jeg det var
Det som kjennetegner alle er størrelsen, og at de har inneholdt "premium bananas". Nå begynner de smått om senn å inneholde et helt familieliv.
Litt merkelig i grunnen, å stå her og katalogisere livet vårt, verdsette minner og stæsj som høyere eller lavere enn søppelgategorisert og lage innholdslister for lettere å finne frem om det blir aktuelt igjen... Og du verden så mye rart man finner! Frimerkesamlinga mi begynner å bli noe av det mer seriøse vi har funnet - verre er det med dieselpistolen(!) til Kjersti og granathylstrene(!) mine...
Granathylstrene har funnet veien til søplebøtta, og det skal bli spennende og se hvor dieselpistolen ender opp - om den og må bøte med livet, eller om den blir smuglet videre i historiens gang i bunnen av en banankasse. Som etterhvert har begynt å få en ny dimensjon for meg - nesten som bibelen! Grå og kjedelig å se til kanskje, men du verden så innholdsrik!
Ha en god dag! Hilsen Gjermund
mandag, juli 03, 2006
Mark og finsk
I forbindelse med at vi har avdekket en forbindelse mellom Finland og Mongolia, kom jeg til å tenke på min beholdning av finske mark. Som kjent brukes jo ikke lenger finske mark som betalingsmiddel. Mon tro om det går an å bruke finske mark i Mongolia? Der er de jo ikke kommet så langt på mange områder... Kanskje er det greit for dem, bare det er en "peng"? Lurer på om jeg ikke skal ta mine "viisikymentä markkaa" østover. Hvem vet, plutselig får jeg kjøpt meg et par mongolske støvler eller no for dem...!
Gjermund
Gjermund
lørdag, juli 01, 2006
Flass
Flass er no' dritt. Det har hendt at jeg har trudd at det snør, også er det bare vinden som rusker i håret mitt... Derfor bruker jeg h&s (head and shoulders). Og en ting har jeg lagt merke til. På alle shampoo-flasker jeg har sett (eller alle jeg husker å ha sett) er informasjonen skrevet på svensk, norsk/dansk og finsk. Så også på min h&s (uttales Hå ann Ess). Og jeg skal jo til Mongolia, og der snakker dem jo mongolsk - et språk som visstnok er i en finsk-ugrisk språkgruppe (om det betyr finsk-gavmild språkgruppe eller om det er en typebetegnelse er jeg noe usikker på). Uansett så har det noe med finsk å gjøre. Derfor faller det meg inn at jeg går en heller slitsom tid i møte, når jeg leser teksten på shampoo'n min. På svensk er det greit: Mjällshampoo. Og dansk er intet problem: Skælshampoo. Men finsk, det sliter jeg noe usannsynlig med: hilseshampoo. siden min shampooflaske også inneholder balsam (altså 2 i 1, som flasken informerer om), er det naturlig å legge merke til at på alle andre språk en finsk heter faktisk balsam nettopp balsam. Men på finsk, da heter det "hoitiaine". Det faller meg inn at jeg får noe å gjøre fremover...
Gjermund
Gjermund
Abonner på:
Innlegg (Atom)