Ja, nå har jeg og barna vært i Norge i tre dager uten at jeg har tatt kontakt med noen andre enn de vi bor hos (Gjermunds familie). Det tar tid å "lande", innstille seg på ny tid (6 timer forskjell) og "nytt" land. Og så har jeg for tiden ikke mobiltelefon. Jeg var innstilt på et omvendt kultursjokk når vi kom tilbake og trodde mye hadde forandra seg på disse 7 mnd, for det føltes jo som vi hadde vært i Mongolia utrolig lenge. Men når jeg kom tilbake føltes det ikke som vi hadde vært så lenge borte likevel, det var akkurat som å komme ut av skapet i Drømmen om Narnia! Ja, ja, jeg har ikke sett så mye enda da....
Det var godt å komme tilbake, treffe familien til Gjermund, forholde seg til alt på norsk, spise norsk pålegg, norske pølser, is etc. Det var også godt å se naturen og kjenne lukten av skog! Godt å gå på klesbutikk der man kan velge i ulike størrelser og handle på selvbetjening uten noen som bryr seg. Godt at det er mulig å handle alle dagligvarene en trenger på en og samme butikk, og ha muligheten til å handle mer enn en pose uten å føle på at andre tenker "å, så mye hun kjøper!" (Det er vel sikkert bare noe jeg tenker, men likevel). Det er godt å være en av "de andre"; her er det ingen som stirrer eller tar på våre lyse gutter, ingen barn som roper "hi-i," "hello," "how are you,"etter meg fordi jeg er utlending. Ikke at det er så fælt å få den oppmerksomheten, -nei, ofte er det trivelig det, men det er veldig deilig å være en i mengden! Ikke minst fordi det ikke er noen her som går og tenker at "der går en levende bank" når de ser meg! Det er godt å ha en pause fra fattigdommen og alt det jeg opplever som stygt ute på området der vi bor.
Og samtidig så savner jeg Mongolia på et vis! På tross av alt det negative jeg tenker på så kjenner jeg at jeg har blitt glad i landet og folket. Det tålmodige og rolige sinnelaget til Mongolene, rausheten, enkelheten, fleksibiliteten og at de er så lite kravstor gjør det så behagelig å bo der. Jeg tenker på hvor stort det er å få bo i et land der fler og fler ønsker å følge Jesus! I kirka har det blitt fullere og fullere nesten for hver måned! Og det er så godt at det går an å snakke om tro og sånn uten at det er flaut på samme måte som her i Norge!
Da vi dro kom folk og tok avskjed, noen hadde med gaver de hadde laget og noen bad for oss. Det var veldig godt å merke den omsorgen og kjærligheten. Mens jeg har gått og trodd at folk har veldig negative tanker om oss; "de som er så rike og sikkert ikke deler med andre," og "hva gjør de her egentlig? Ingenting?"så fikk jeg oppleve at det var mange som faktisk var glad i oss og ønsket oss alt vel og håpet vi kom oss fort tilbake! Og det var rørende når fattige kom og gav oss fine gaver! Alt dette gjør at jeg gleder meg mer til å komme tilbake!
Noe annet jeg savner i tillegg til mongolene og de norske der ute, er faktisk å bruke språket! Det er et takkeemne at det har gått så greitt med språket! Ikke at vi er noe spesielt flinke, ganske middels tror jeg, men at vi opplever språket stort sett som en glede og som noe meningsfylt! Det har så mye å si for trivselen, og deretter for tjenesten!
Ja, jeg kjenner at det er i Mongolia vi hører til nå, og er takknemlig for at Gud har sendt oss dit! Det har iallfall vært en stor velsignelse for oss!
Så skal vi i mellomtiden nyte det som er godt med å være i Norge, treffe folk, spise norsk mat, være med på kristne møter med norsk språk! Jeg håper å kunne lese litt mongolsk, men det blir vel ikke så mye, sikkert. Så håper jeg vi ikke savner Gjermund alt for mye denne måneden borte fra han!
Jeg tror Gjermund er i Kina nå (ja, jeg håper nå det), men ingen av oss har mobil akkurat nå! Flyet hans hadde visst vært veldig forsinka. Og hvis du leser dette, da, Gjermund, så vil jeg hilse deg og si at vi savner deg og er veldig glad i deg! Vi har det veldig bra, både barna og jeg!
Takk til dere som bad for oss på turen, det trengte vi! Det gikk jo etter forholda bra, men det var en forferdelig lang og slitsom tur, spesielt den over 9 timer lange reisa fra Bejing til Amsterdam! Takk til Kai Ove og Kjell Olav for trygt og godt reisefølge!
Jeg vil hilse til alle våre medutsendinger i Mongolia! Håper dere har det bra! Og så gleder jeg meg til å treffe venner og familie i Norge!
Kjersti
